Yrjar Heimbygdslag
Storfosna kirke
Av Terje Sørensen
Tanken om å bygge et kapell på Storfosna ble lansert i 1887. Men allerede åtte år tidligere hadde storfosningene søkt kommunen om å få anlagt en gravplass på øya. Et skriv om dette fra Anders Arntsen, Storfosna, ble referert på et formanns- og representantskapsmøte som ble holdt på Grande 28.8.1879. Kommunestyret mente at saken enda var for lite forberedt og kunne derfor ikke "tage nogen Førføinng til Sagens Fremme". Men allerede til kommunestyret 19. november samme år, forelå det et nytt skriv fra Storfosna. Dette skrivet hadde bl.a. godseieren Fredrik Christian Hagen (1843 - 1930) tatt initiativet til. I referatet fra kommunestyremøtet står det: "Fra F.C. Hagen med Flere var indsendt en Skrivelse hvori andrages om Herredsstyrelsens Medvirken til at en Gravplads maatte blive oprettet paa Storfosen. I Anledning denne Sag skedde saadan Udtalelse: Herredsstyrelsen kan ikke finde nogen Trang for egen Gravplads paa Storfosen, hvorfor den ikke kan anbefale Sagen."

Men tanken om egen gravplass og ikke minst kapell på Storfosna levde videre. Man begynte på frivillig basis å samle inn penger som ble satt inn i et eget fond. På den første basaren som ble holdt til inntekt for formålet, kom det inn 93 kroner, som var en god begynnelse, men samtidig en lang vei til målet. Byggefondet økte imidlertid smått om senn, og plantegninger for kapellet ble skaffet. Seinere ble det gjort en henvendelse til entreprenør Kunig i Trondheim om kirkeprosjektet. Han forlangte kr.6069,- uten ovner, klokke og grunnmur, for å utføre byggearbeidet etter den foreslåtte planen. Men fortsatt var differansen altfor stor mellom det innkomne i byggefondet og det som entreprenøren forlangte. Inntil videre måtte derfor byggingen av kapellet utsettes. Men man fortsatte å samle inn penger til byggefondet, og det ble søkt til Kirkedepartementet om et bidrag fra Oplysningsvæsenet Fond. Beløpet man søkte om var 2000 kr, men bidraget ble på 1500 kr. Imidlertid kom det også forskjellige gaver som oppmuntert komitéarbeidet. I 1912 henvendte komitéen seg på nytt til entreprenør Kunig i Trondheim. Men sterk konjunkturstigning siden forrige gang gjorde at han nå forlangte 8800 kr på samme vilkår som før. Men da byggekomitéen fortsatt ikke rådde over mer enn kr.3000 kr, kunne man heller ikke denne gangen gjøre noen bindende avtale med entreprenøren.

Men så begynte man å forhandle med byggmester Olav Eidemar Strand (1883 - 1955) på Ørland. Det viste seg at han var villig til å ta på seg å føre opp kapellet for 6950 kr. Dette ble akseptert, og 1.9.1913 ble fastsatt som datoen da kapellet skulle stå ferdig. Brødrene Ingvald Smith Petersen (1879 -) og Børge Petersen (1882 -), som ved den tiden var blitt eiere av Storfosen-godset, gav tomt til bygget og jord til kirkegård. For å fullfinansiere prosjektet ble det tatt opp et lån på 5000 kr i Ørlandets Sparebank, og dessuten fastsatte man at hver voksen mann og kvinne skulle betale 2 kr til byggefondet. Så kunne byggingen settes i gang. Olav Strand lovte å få kapellet såpass ferdig at innvielsen kunne foregå på den dagen som biskopen utpekte til dette. Biskop Peder Bøckman (1851 - 1926) fastsatte innvielsesdatoen til 11.12.1913.

Det ble bestilt en kirkeklokke på 100 kg hos O.Olsen & Sønn, Nauen pr. Tønsberg. Den kostet 120 kr. Etter tegningen skulle det stå et trekors på alteret, men ungdomslaget samlet inn penger og kjøpte inn en Kristusfigur som ble satt der i stedet. (Gipskopiet av Bertel Thorvaldsens "Kristus" finnes fortsatt i Storfosna kirke, men har nå en annen plassering.) En barneforening som den handikappede Astrid Pauline Tyskø (1889 - 1967) ledet, sørget for anskaffelse av døpefont.

Innvielsesdagen nærmet seg, og dagen før kom biskop Peter Wilhelm Kreydahl Bøckman (1851 - 1926) og den tidligere godseierfruen, Jenny Katinka Hallén Hagen (1856 - 1952), til Storfosna. Hun hadde med seg som gave fra sin familie, en alterduk samt en duk til døpefonten. Begge dukene hadde hun sydd selv. Kapellet fikk seinere også andre gaver fra fru Hagen: Lysestaker, kalk, disk, vinkanne og døpefat.

Natt til 11.12.1913 skulle flere geistlige, som skulle være med under innvielseshøytideligheten, komme. Det ble kraftig uvær slik at båten ble liggende på Brekstad til det led langt utpå morgenen. Da gjestene kom til Storfosna ble de hilst av biskop Bøckman som mente at uttrykket "uværskråker" måtte passe på dem. Prost Lars Andreas Meek (1856 -) var ute for en lei hendelse ved anledningen. Ved landgangen hadde han tatt feil koffert. Den tilhørte en handelsmann fra Hitra eller Frøya. Prostens koffert med fornødent innhold for videre utover med dampbåten. Derfor stod prosten ribbet for sine geistlige gevanter som skulle brukes ved kapellinnvielsen. Prost Meek var en velvoksen mann, så det var ikke lett å finne en annen prestekjole som kunne passe til ham. Men heldigvis var det kjøpt messeskjorte til kapellet, og ved at prestene byttet litt utstyr seg imellom kom de seg gjennom seremonien.

Det ble en høytidsdag på Storfosna torsdag 11.desember 1913. Da kirkeklokken ringte og varslet at innvielsesdagen for kapellet var kommet, gikk de geistlige iført sitt kirkelige skrud i prosesjon fra Storfosen gård til kapellet. De bar de hellige kar inn gjennom hovedinngangen, opp gjennom skipet og satte dem på plass. Kirkeklokken ringte hele tiden, og da biskopen med følge var kommet inn i kirken, stemte orgelet i. Lærer Laurits Otterlei (1876 -) hadde lånt ut husorgelet sitt for anledningen, og han og lærer Leif Aas skiftet om å spille. Kapellet var fullsatt av folk som deltok i den høytidelige handlingen.

Biskopen tok i sin innvielsestale utgangspunkt i Matt.21, 1-9 som handler om Jesu inntog i Jerusalem. Og han la tilhørerne alvorlig på hjertet å ta imot Jesus og gjøre ham til konge i all sin ferd.

Etter gudstjenesten var det dåpsstadfestelse. Det gjaldt datteren til godseier Ingvald Smith Petersen og kona Lovise f. Korneliussen. Barnet var hjemmedøpt i Kristiania. Biskopen og fru Hagen var nå stedfortredende faddere. Med dette var høytidsstunden i kapellet over.

Senere på dagen innbad Ingvald S. Petersen de geistlige, samt byggekomiteen, byggmester Olav Strand og kirkesanger Leiv Aas på middag. Godseieren dekket forøvrig alle utgiftene ved innvielsen.

Kapellet var ikke helt ferdig, så arbeidet fortsatte i tiden etter innvielsen også. Det trengtes utstyr og utsmykning i kirkerommet, og gjennom gaver fra både privatpersoner og foreninger, og som følge av innsamlingsaksjoner har mye kommet på plass: Altertavle, harmonium (fra Storfosen Gods A/S i 1920), lysekrone (fra folket på Kråkvåg i 1924), 24 særkalker (fra ekteparet Singstad i 1927), oblateske i sølv (fra O.J. Traasdahl og frue i 1938), 24 nye særkalker i sølv (fra søstrene Jette Hansen, Trondheim og Pauline Ericson, USA, begge utflyttede storfosninger, i 1950), brodert duk til døpefonten (Klara Grøntvedt, i 2001), m.m.

Kommunen forpliktet seg til å vedlikeholde kapellet, og i løpet av årene som har gått, er det gjort en del investeringer. Elektrisk lys ble f.eks. installert i 1959 og til jubileumsåret 1963 sto det elektriske oppvarmingsanlegget ferdig. Sist, men ikke minst må vi nevne at et nytt etterlengtet orgel kom på plass våren 2001. Det ble innviet Kristi Himmelfartsdag samme år. Forut for dette hadde bygningen skiftet navn fra Storfosna kapell til Storfosna kirke. Det var menighetsrådet som vedtok dette i tråd med en ny kirkelig forordning som kom.

Viktigste kilde: Notater v/kirkeverge Anton Reksterberg (1888 - 1960).


Åpningssiden for matrikkelgården Storfosna
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag