Ingerd Ottesdatter Rømer og Niels Henriksson Gyldenløve

Av Terje Sørensen

Ingerd Ottesdatter Rømer (ca.1473 - 1555). Hun var datter av Austrått-herren Otte Matsson Rømer (ca.1440 - etter 1499) og hans hustru Ingeborg Lydersdatter. Jomfru Ingerd ble seinest i 1494 gift med Niels Henriksson Gyldenløve (ca.1458 -1523) (Den 22.9.1494 ble ekteparet av prioren for Nonneseter kloster i Bergen opptatt i Bernhardinerordenens brorskap.) Herr Niels var sønn av riksråd og ridder Henrik Jensson Gyldenløve (ca. 1427 - ca.1476) og hans andre hustru Eline Nikolasdatter Kane (ca.1420 - etter 1478). Niels Henrikssons far nedstammet fra en adelsslekt i Gudbrandsdalen og var søstersønn av erkebiskop Aslak Harniktsson Bolt hos hvem han rundt 1445 hadde tjent i lengre tid. (Henrik Jensson Gyldenløve var første gang gift med Philippa Krummedike, enke etter Narve Rømer som var Mats Rømers bror og dermed fru Ingerds grandonkel). Niels Henrikssons mor var av adelsslekten Kane som bl.a. hadde eiendommer på Nordmøre hvor hennes bror, Gaute, bosatte seg på et sted som med tiden fikk navn etter slekten, nemlig på Kanestraum. Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Seinere ble han utnevnt til riksråd. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning, og han var en tid lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Selbu, Stjørdal og Finnmark med Vardøhus. I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått. Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok deretter hele dette godskomplekset etter sin far. Niels Henriksen Gyldenløve ble omkring 1515 utnevnt til rikshovmester, det norske riksrådets president, og var den siste som innehadde denne stillingen i Norge.

Fru Ingerd og herr Niels fikk fem døtre:

  1. Margrethe. Hun ble hoffdame for Christian II's hustru, nederlandskfødte dronning Elisabeth. Margrethe Gyldenløve ble i 1523 1. gang gift med den danske adelsmannen Vincents Vintcentssen Lunge (ca. 1483 - 1536) som ble norsk lensherre og riksråd. Han var sønn av Vincents Dyre til Tirsberg og hans hustru Kirsten Eygesdatter Lunge og hadde tatt morens slektsnavn. Vincents Lunge kom til Norge i 1523. I 1524 fikk han store forleninger, deriblant Fosen, som han, som nevnt ovenfor, overdrog til sin svigermor. Han ble høvedsmann på Bergenhus, stattholder nordenfjells og en av de ledende menn i det norske riksrådet. Han kom på kant med erkebiskop Olav Engelbrektsson og ble drept av hans tilhengere i 1536.
    Barn: Blancheflor, Abelone, Anne, Iver, Kirsten og et 6. barn med ukjent navn. Bare de tre første nådde voksen alder. Margrethe ble i 1540 2. gang gift med Jens Splid. Han ble drept på Sørlandet.
  2. Anne ( - 1557). Hun ble i 1524 gift med Erik Ugerup (Urup) (ca.1500 - 1571) fra Allinge ved Vagnö i Halland. Han var sønn av Erik Jenssen Ugerup og Margtete Akselsdatter Brade og overtok som lensherre Vardøhus len etter svigerfaren, men byttet dette seinere med Tønsberg len og bodde en tid på Jarlsberg hovedgård i Sem. Erik Ugerup var medlem av riksrådet til 1537, da det ble oppløst. En tid var han kommandant på Akershus festning, og ellers sjef for norske bergverk. Barn: Henrik (ca.1525 - 1567).
  3. Eline ( - 1532). Fru Ingerd lovet bort datteren Eline til en svensk eventyrer som hadde utgitt seg for å være Nils Stenerson Sture. Den falske pretendenten ("Daljunkeren") hadde samlet et parti i Dalarne mot kong Gustav I, som imidlertid slo opprøret ned. "Daljunkeren" søkte tilflukt i Norge. Herfra flyktet han til Rostock hvor han ble fanget og herettet i 1528 til tross for fru Ingerds forsøk på å redde ham. Samme år ble Eline imidlertid gift med en annen, nemlig med den danske aldelsmann og ridder Niels Lykke (1492 - 25.12.1535). Han ble neste eier av Storfosen.
  4. Ingeborg ( - 1597). Hun ble ca. 1530 gift med den danske adelsmannen Peder Hanssen Litle (- 1551) av slekten Basse, men i Norge kalt Litle. Han var sønn av Hans Pedersen Basse til Sørup. Hans mor var av slekten Dresselberg. Peder Hanssen Litle kom til Norge i 1520, var i Norge også i 1529 da han meldte seg som frier på Austrått. Han kom på nytt tilbake i 1534. I 1535 ble han lensherre over Akershus. Han og Ingeborg overtok herregårdene Sem og Fossesheim i Eiker, seinere også Tronstad i Hurum, Saksegård ved Olso, Hamar gård og andre gårder på Østlandet. Hedmark og Østerdalen ble tillagt Peder Litle som len. Han døde på Akers- hus høsten 1551 etter en rideulykke om våren samme år. Han er begravet på Eiker kirkegård. Barn: Hans (- 1602), Elisabeth (- 1578), Juliane (- før 1569), Margrethe (- 1602), samt to barn til som døde som mindreårige.
  5. Lucie ( - 1555). Etter et skjebnesvangert kjærlighetsforhold til Niels Lykke, se neste eier, ble Lucie i 1539 gift med Jens Tillulfsen Bjelke (- 1559), sønn av Tillulf Josefsen Bjelke og Gunnhild Ovesdatter Bing. Han var i 1534 sekretær hos erkebiskop Bille i Lund, men ble seinere lensherre over Tautra klosterlen. I 1552 utstedte fru Ingerd hjemmelsdokumenter til Jens T. Bjelke og datteren Lucie på Austrått og alle underliggende eiendommer med tilhørende rettigheter. Etter 1555 overtok Jens T. Bjelke også Jemtlands len. Lucie omkom sammen med moren og datteren Gunnhild ved skipsforlis på Syvdsfjorden på Sunnmøre i 1555. De ble seinere gjenfunnet og begravet i Ørland kirke. Jens T. Bjelke døde under et opphold i København i 1559, og er begravet i St. Nikolai kirke. Barn: Åge (1552 - 1603), Otte (- 1604), Vibeke, Gunnhild ( - 1555), Karen ( - før 1618), Lucie ( - 1566), Maren.

Niels Henriksson Gyldenløve hadde ellers en uekte sønn, magister Henrik Nielsson, som var kannik ved domkapitlet i Nidaros. Han fikk erfare at hans halvsøstre og deres danske ektemenn overtok alt farens gods og de høyeste stillingene her i landet. Dette kan kanskje forklare at både han og sønnen, magister Kristoffer Henriksson ønsket seg andre herrer enn danskene i Norge, og at han hadde en svenskvennlig holdning da svenskene gjorde innfall med et felttog i Trøndelag i 1564.


Åpningssiden for matrikkelgården Storfosna
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag