Jens Ågesen Bjelke

Av Terje Sørensen

Jens Ågesen Bjelke var født 2.2.1580 på Austrått. Han var sønn av Åge Jensen Bjelke (1552 - 1603) og Margrete Clausdatter Thott (ca.1560 -) til Tøndel. Han studerte i Rostock, Brandenburg, Wittenberg, Leipzig og Leyden (medisin, jus), og ble seinere ansatt som junker og sekretær ved kanselliet i København. Jens Bjelke ble i 1610 gift med Sophie Henriksdatter Brockenhuus, født 31.10.1587. Hun var datter av Henrik Eilersen Brockenhuus (ca.1542 - 1588) til Elingård i Onsøy i hans andre ekteskap med Dorthea Nilsdatter Juel (1554 - 1621). (Henrik Brockenhuus hadde i sitt første ekteskap vært gift med Elisabeth Pedersdatter Litle som var en kusine av Jens Bjelkes far). I medgift fikk Jens Bjelke Elingård og andre eiendommer og rådde en tid over 13 adelige setegårder. Han var sin tids største jordegodseier her i landet. Jens Bjelke hadde også mye jordegods i forlening. Han fikk brev på Reinskloster med Tutterøen (Tautra) og Vigs gods 5.5.1611. Han skulle da betale 450 daler i faste avgifter for dette lenet. Jens Bjelke fikk kvittering for sine regskaper som lensherre her i perioden 1611 - 1.5.1615. I 1614 ble han utnevnt til Norges rikes kansler.

Her i vårt distrikt rådde Jens Bjelke over de adelige setegårdene Austrått og Tøndel med tilliggende gods. I 1617 fikk han også pant for 2000 riksdaler i Storfosen av eieren, lagmann Jørgen Henrikssen Staur (som er nevnt ovenfor.) Storfosengodset hadde dobbelt så stor verdi som pantebeløpet. Endelig oppgjør ble ordnet ved at Jens Bjelke i 1631 overdrog eiendommer i Nord-Norge til lagmann Staur til en verdi av 2000 riksdaler. Dermed kunne han dette året overta godset fullt og helt og få skjøte på det. Jens Bjelke overtok i 1635 også Holla gods i Hemne, idet det gikk over til ham fra sin svoger Gerlof Nettelhorst. Dette godset ble pantsatt i 1651. Ved Jens Bjelkes død i 1659 ble det utlagt til en av hans døtre, men solgt til pantehaverens svigersønn i 1665. Jens Bjelke overtok gods også fra mer fjerne slektninger her i distriktet.

Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fikk mange barn:

  1. Ove (26.10.1611 - 29.3.1674). Han arvet flere eiendommer og ble i sin tur også eier av Storfosen. (Se nedenfor!).
  2. Dorothea (25.11.1612 - 24.2.1674). Neste eier. (Se nedenfor!).
  3. Elisabet (1614 -) Hun ble gift med generalmajor Christoffer Fredrik Gersdoff til Oversitz i Sachsen. De bodde på Sande gård i Tune, Østfold.
  4. Henrik (13.1.1615 - 16.3.1683) til Austrått, Elingård, Nærbyholm og Bravelse. Han var født på Elingård, ble riksadmiral og arvet trolig en stor part av Kanestraum-godset på Nord-Møre. Han ble gift 20.12.1649 i København med Edel Christophetsdatter Ulfeld. (1630 - 1676). Barn: Ellen, Christopher. Han overtok bl.a. Austrått og Storfosna med tilliggende gods etter sin farbror, Ove, i 1674. (Se nedenfor!), Beathe Margrethe.
  5. Christian (26.8.1616 - 1642). Han var forlovet med Kirsten Fredriksdatter Urne (1628. - 16.2.1672) og døde påskeaften 1642 i duell mot Bertram Rantzau.
  6. Eiler (1618 - ca.1618). Han døde ni uker gammel.
  7. Eiler Erik (1619 -). Han døde i ung alder.
  8. Birgitte (1620 - 1644). Hun ble første gang gift med oberstløytnant og krigskommisær Daniel Ottesen Bildt (1609 -) til Hafslund i hans andre ekteskap. Andre gang ble hun gift med amtmann for Romsdal og Nordmøre, Fredrik Christoffersen von Offenberg (1610 - 1677). I vårt område arvet Birgitte disse eiendommene: Mølnargården, Lia og Stuanes i Bjugn. I 1665 hadde hennes andre ektemann, Fredrik von Offenberg, overtatt Tøndel-godset etter Ove Bjelke, som hadde eid det fire år tidligere. Fredrik v.Offenberg døde på en reise til Frankrike. Da Birgitte Bjelke døde, ble hun begravet under kirkegulvet i den gamle Nes kirke som hun hadde gitt gaver til. Kirken ble seinere revet, og Birgittes kiste ble flyttet over til en ny kirke som ble reist lenger vest. Da også denne kirken ble revet i 1879, kom Birgitte Bjelkes kiste atter for dagen. På den tiden ble det besluttet å begrave Birgitte Bjelke like innenfor inngangen til den gamle kirkegården. Der hviler hun ennå, men graven er vanskelig å påvise, ettersom en vei er lagt over stedet.
  9. Jørgen (1621 - 6.3.1696). Han studerte i Padova i Venezia, ble offiser i den franske hær, kom hjem til Norge før utbruddet av Hannibalsfeiden (1644 - 1645), og deltok da i forsvaret av landet. Jørgen Bjelke ble seinere stattholder og kommandant på Akershus (Under Hannibal Sehesteds fravær), lensherre over Idd og Marker, kommandant på Kristiansøy festning ved Flekkerøy, lensherre i Agdesiden og Bratsberg, og ved utbruddet av Krabbekrigen (1657 - 1658) øverstkommanderende i Trøndelag der han ledet felttoget mot svenskene. Oppgaven var å gjenerobre Jemtland og Herjedalen som Norge måtte avstå ved fredsslutningen i Brömsebro (1645). Ved Roskildefreden (1658) måtte Norge avstå Trondheim og Trøndelag ellers, samt Romsdal og Båhus len til svenskene. Bjelke-godsene Austrått, Tøndel, Holla, Storfosna og Kanestrøm ble også innlemmet i Sverige. Således var vårt distrikt svensk territorium en kort periode inntil Jørgen Bjelke under den såkalte Bjelkefeiden gjenerobret Trøndelag og Romsdal. Disse områdene ble tilkjent Norge ved Københavnfreden i 1660. Etterpå fikk Jørgen Bjelke høye stillinger i Danmark. Han kom på kant med stattholderen i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 - 1704), og ble ikke brukt under en ny krig 1675 - 1679. Da han sluttet seg til grev Peder (Schumacher) Griffenfeldt (1635 - 1699) og tok åpent parti ved hans fall i 1676, falt han i unåde hos kongen, ble avskjediget fra de høye stillingene han innehadde og sendt som amtmann til Kalundborg. Han hadde opprinnelig store jordeiendommer i Norge, men kom i økonomisk dårlig stilling og solgte godset, deriblant Hovindsholm, Tjerne og Skredshol til sin søster, Sofie, omkring 1682. Jørgen Bjelke ble i 1661 gift med Sibelle Magdalene Joachimsdatter Gersdorff, datter av den danske rikshovmester, seinere riksdrost og president i statskollegiet, Joachim Gersdorff (1611 - 1661). Barn: Tre sønner og to døtre som alle døde før foreldrene, samt en datter til, Sofie Amalie. Jørgen Bjelke døde i 1696 og ble bisatt i Trinitatis kirke i København hvor hans sarkofag fortsatt står.
  10. Margrethe (24.10.1622 - 1698). Hun var født på Elingård og ble hoffdame hos dronning Sofie Amalie, Frederik III's hustru. Margrethe ble gift med hoffjunker Johan Fredrik Marschalk (ca.1610 - ), og kongen holdt deres bryllup på København slott. Johan Marschalk overtok Evje gård i Rygge. Han ble seinere stiftsamtmann i Bergen, og var Norges siste kansler etter Ove Bjelke. Barn: Fredrik Christian (ca.1650 - 1719), seinere eier av Austrått og Storfosen (Se nedenfor!).
  11. Maren (mars 1624 - 1652) Hun ble gift med oberstløytnant Byrge Holgerssen Rosenkrans. Maren døde bare 28 år gammel.
  12. Sofie (1625 - etter 1695)Hun ble første gang gift med oberst Otte Skade (1610 - 1673), andre gang med generalmajor Hans Schrøder Hansen von Løvenhjelm (28.1.1627 - 2.3.1699). De overtok Hovindholm, Tjerne og Skredshol som Jørgen Bjelke solgte til sin søster ca.1682.
  13. Herman (1627 - ca.1647). Han ble immatrikulert 1641 ved universitetet i Leiden i Nederland og i 1642 ved universitetet i Orleans i Frankrike. Han er omtalt under Hannibalfeiden (1644 - 1645) og ble fenrik ved Livregimentet. I 1646 ble han på nytt innskrevet ved Leiden-universitetet, og ble kaptein ved Bergenhus nasjonale infanteriregiment. Han døde i Saumur i Frankrike ca. 20 år gammel.
  14. Corfitz.

Sophie Brockenhuus døde 16.3.1656 på Elingård i Onsøy. Jens Bjelke døde 7.11.1659 på Sande i Smålenene (Østfold) etter 45 år som kansler i Norge. Hans og hans kones sarkofag ble satt inn i gravkapellet han lot bygge ved koret i Onsøy kirke. Sammen med andre familiemedlemmers sarkofager stod de der til ca. 1810 da de ble nedsatt i graver på kirkegården. Gravene har vært ukjent inntil det siste, men etter utgravninger er rester av sarkofagene i dag gjenfunnet, og en bautatein over Jens Bjelke og hans familie er reist på gravstedet.

Åpningssiden for matrikkelgården Storfosna
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag