Gården Langøra eller Storteigen,
under matrikkelgården Bakken.
G.nr. 63/4.
|
| Gården Langøra eller Storteigen,
|
|
|
|
|
|
|
|
Langøra eller Storteigen, l.nr.92b ble skyldsatt fra Nerbakken (lnr.92, seinere b.nr.3) i 1854. Men Langøra hadde før dette vært husmannsplass under det nevnte bruket. Den første kjente husmannen her var Ole Amundsen. Han var født ca. 1768 og var første gang gift med Ane Andersdatter. Hun var født ca.1768. Før han kom til Langøra, bodde Ole Amundsen som fisker og strandsitter i Råkvåg i Stjørna. Der holdt familien til i 1801. Ekteparet hadde to sønner:
Ole Amundsen ble andre gang gift 08.09.1816 med Olava Jensdatter. Hun var født 1786 som datter av Jens Torgersen på Hårberg og Ane Pedersdatter Dalebru på Austrått. Ved giftermålet er han registrert som enkemann Ole Amundsen Holdte; hun som Olava Jensdatter Næsset. Ole Amundsen og Olava Jensdatter fikk disse barna:
Ole Amundsen døde 12.09.1839. I 1865 var Olava 79 år gammel og kårkone på Langøra. Hun døde 25.03.1869.
Andreas Eliassen Bakken som mellom 1807 og 1953 var gårdbruker på Nerbakken, fikk i skyldsatt og fradelt Langøra som eget bruk med navnet Storteigen, l.nr.92b, i 1854. Han og hans familie er nærmere omtalt under Nerbakken, b.nr.3, hvor han for øvrig bodde som enkemann og kårmann i 1865.
På Langøra eller Storteigen var det svigersønnen Peder Pedersen (Uthaug) Bakken som ble den første brukeren etter skylddelingen. Han var født 27.10.1819 som sønn av Peder Henriksen Uthaug (1776 - 1825) og hans andre kone, Lusie Paulsdatter f. Opphaug (1793 - 1826). De var brukere av Brynildsbukta (l.nr.141) på Uthaug. Før Peder Pedersen overtok Storteigen, hadde han en stund tjent hos sin morbror, Nils Paulsen (1795 - 1837) på Opphaug (l.nr.177). Han ble gift 22.08.1848 med Ane Sofie Andreasdatter Bakken. Hun var født 15.09.1819 som datter av ovennevnte Andreas Eliassen Bakken (1787 - 1869) og Olava Olsdatter f. Røstad (1787 - 1851) på Nerbakken (l.nr.92). Peder Pedersen og Ane Sofie Andreasdatter Bakken fikk to barn:
I 1857 ble det oppført nytt våningshus i laftet tømmer på bruket. Samme år ble også stall av gråstein og låve i bindingsverk og tømmer oppført. Et eldre hus på bruket var også i bruk som bolig. (Se nedenfor under "Mentzen-stua"!).
Matrikuleringskommisjonen på 1860-tallet oppgav arealet til godt og vel 50 da. Av dette overfløs ca. 10 da og kan derfor ikke brukes til åkerland. Ellers er bruket lettdrevet og i alminnelig god hevd, men enkelte jorder er dårlige og mindre fruktbare, heter det. Av 2 tønner sådd havre avles det 15 tønner.
Besetningen på bruket var i 1865 slik: 1 hest, 3 kyr, 7 sauer og en gris. Da ble det sådd ½ tønne bygg, 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter.
Langøra hadde beiterett for husdyr i Beihaugen ("Bugtenhaugen"). Det var rekstersti fra bruket langs stranda ved Beisundet. På Nerbakken ved Beian lå også et naust som Langøra hadde bruksrett til. Naustet lå like ved stranda innenfor Vorpholmen.
Ved folketellingen i 1865 var Ane Margrete Sivertsdatter Halsen (1849 - 1899) taus på Langøra. Hun ble gift 13.05.1880 med Ove Jørginus Pedersen Bakken (1846 - 1939) på Kvitsanden , b.nr.8. (s.d.).
En fosterdatter, Justine Anette Hansdatter Aare, født 13.10.1855 i Trondheim som datter av Hans Christian Aare og Ellen Martha Levanger, bodde på Langøra i 1865. I 1875 hadde hun flyttet tilbake til Trondheim. Da var hun tjenestejente hos enken og høkersken Elen Einersen (1826 -) i Gaubekkveita 3. Ellers var Olava Jensdatter Bakken (1786 - 1869), som er nevnt ovenfor, kårenke på Langøra i 1865.
Berit Andersdatter (Garten) Bakken (1809 - 1886) og hennes sønn med Kristen Eriksen Brødreskift (1792 - 1857) fra Stadsbygda, Arnt Kristensen (1834 - 1905), losjerte på Langøra ved folketellingen i 1865. Ti år seinere bodde både mor og sønn (som da var gift og hadde egen familie), i "Bugtenstua" (s.d.) under Nerbakken, b.nr.3.
I gamlestua på Langøra losjerte Mathias Teodor Mentzen (1833 - etter 1900) fra Trondheim. Han bodde her med sin familie både i 1865, 1875 og 1900. Familien er nærmere omtalt under "Mentzen-stua" (klikk bildet).
Maren Johansdatter Værnes (1852 -) fra Agdenes var taus på Langøra ved folketellingen i 1875. Da losjerte også fiskeren Jakob Pedersen (1854 - 1942) der. Han var sønn av husmann Peder Jakobsen Hegg (1827 -) og Marta Andersdatter Vatn (1838 -) på Heggbakken i Agdenes. Jakob Pedersen ble gift med Anna Ovesdatter Bakken (1858 - 1937) fra Nerbakken, b.nr.3. Han kjøpte i 1892 Hagan, g.nr.4, b.nr.6, på Hemnskjel og tok deretter Hagen som etternavn. (Jakob Pedersen Hagen var farbror til Johan O. Pedersen (1898 - 1957) som i 1932 kjøpte Nerbakken, b.nr.3 og Beian, g.nr.62, b.nr.1).
I 1875 var besetningen på bruket slik: 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 1 gris. Det ble sådd 1 tønne bygg, 2 tønner havre og satt6 tønner poteter.
Ved folketellingen 1891 ble Peder Pedersen registrert som føderådsmann på bruket. Han hjalp likevel til gårdsarbeidet. Ane Sofie Andreasdatter, føderådskona, hjalp til i huset. Dreng på bruket ved den tiden var Andreas Iversen (1871 -). Tjenestepike med ansvar for husstell, fjøsstell og annet gårdsarbeid var Marine Odine Ovesdatter Bakken (1869 - 1938), som Ane Sofie var faster til. (Se under Nerbakken, g.nr.63, b.nr.3).
Peder Pedersen Bakken døde av slag 13.12.1896. Hans kone Ane Sofie levde enda ved folketellingen i 1900. Hun var da kårenke på Langøra. Sist bodde hun visstnok hos sin datter i "Lava-stua" på Garten.
Peder Pedersen Bakken (med samme navn som faren) er ved folketellingen i 1891 registrert som gårdbruker og selveier på Langøra, men overtok visstnok ikke bruket formelt før i 1895. Han var født 04.06.1848 og var altså sønn av forrige bruker, Peder Pedersen Bakken (1919 - 1896) og hans kone Ane Sofie Ovesdatter f. Bakken (1819 - 19??). Peder Pedersen (jr.) ble gift 27.05.1880 med Lovise Andreasdatter Vik. Hun var født 09.02.1853 som datter av Andreas Pedersen Vik (ca.1810 - 1891) og Lovise Iversdatter f. Hovde (1808 - 1897). De var husmannsfolk under Øveraunet, g.nr.70, b.nr.8 på Vik. Peder og Lovise Bakken fikk tre barn:
Peder Pedersen oppgav driften av Langøra og flyttet til Rønsholmen. Som fisker og strandsitter bodde han da med familien da i "Strand-stua" (s.d.) under Flatbakken, b.nr.2. Der hadde han også en fosterdatter boende i huset. Det var Laura Antonie Antonsdatter Sten (30.09.1909 -), datter av vognmannsdreng Anton Sten fra Trondheim og Petra Lovise Petersdatter Vold (1887 -) fra plassen Damman under Hårberg, g.nr.69, b.nr.9.
Lovise Andreasdatter døde 10.07.1919.
I begynnelsen av 1920-årene begynte Peder Pedersen å bli så redusert at han trengte pleie. Det ble da holdt auksjon over "Strandstua" og eiendelene hans for å skaffe midler til omsorgstiltak. Da øksa hans også kom under hammeren, grep han den og sa med skjelvende stemme: "Nei, øksa er mi!" Han kom i huset til Ole Thomassen Flatnes (1851 - 1941) og hans andre kone, sykepleiersken Gunhild f. Leraand (1870 - 1952), på Flatneset. Peder Pedersen døde i tuberkulose 03.11.1922.
Olava Pedersdatter Bakken overtok driften av Langøra for en stund etter at broren flyttet derfra til Rønsholmen. Hun var født 22.09.1858 som datter av Peder Pedersen Bakken (sn.) (1819 - 1896) og Ane Sofie Ovesdatter f. Bakken (1819 - 1903). Olava ble gift 1882 med Arnt Johansen Solbu. Han var født 30.09.1854 som sønn av Johan Kristoffersen Solbue (1826 - 1898) som var maler og fra 1861 gårdbruker på Grande (l.nr.98). Arnts mor var Ingeborg Eriksdatter Garten (1836 -1939) fra Garten (l.nr. 88). I sin ungdom hadde Arnt Solbu bl.a. drevet hvalfangst ved Grønland og selfangst i Vesterisen. Arnt og Olava (Lava) kjøpte den gamle stuebygningen på Garten l.nr.88/ g.nr.61, b.nr.5, der ny gårdsbebyggelse ble satt opp et stykke unna i 1886. Stua som Arnt og Olava overtok, ble seinere kalt "Lava-stua" (etter Olava). (Eiendommen med dette huset, som skal være ett av de eldste på Garten, er i dag skyldsatt som Soltun, g.nr.61, b.nr.83). Familien bodde delvis der, særlig Arnt og de to eldste sønnene som drev fiske, mens Olava stod for gårdsdriften på Langøra. Ved folketellingen i 1900 bodde hele familien på Garten. De hadde da en tjenestejente i huset. Det var Olava Olsdatter (1884 -), født i Hitra prestegjeld. Olava og Arnt Solbu fikk åtte barn:
Arnt Johansen Solbue døde 23.01.1929, mens Olava Pedersdatter levde til 09.08.1951.
 | Klikk bildet for et større bilde. Det kan du gjøre med alle bildene på heimbygdslagets sider. |
I 1904 ble Langøra solgt til Johan Arnt Olaussen Kvithyll (f. Brevik). Han var født 25.05.1851 som sønn av Johan Olaus Olsen Brevik (1818 - 1887) og Anne Arntsdatter f. Bertelsvik (1820 - 1890) som var brukere av Brevik, g.nr.7, b.nr.8 i Hasselvika, Rissa. Begge foreldrene kom opprinnelig fra Storfosna. Johan Arnt Kvithyll ble første gang gift med Olina. I 1900 bodde han som enkemann på en plass under Kvithyll, g.nr.83, b.nr.1 i Rissa. Johan Arnt ble andre gang gift med Ingeborg Anna Jonsdatter Størseth. Hun var født 17.07.1868 som datter av Jon Knutsen (Ekset) Størseth (1843 - 1922) og hans første kone Anne Kristoffersdatter f. Bjørnerås (1842 - 1882). De var opprinnelig fra Stadsbygda, men bodde fra 1876 på Nebb, g.nr.7, b.nr.1 i Hasselvika. Ingeborg Annas far, som ble gift på nytt, bodde fra 1899 på plassen Steinbrua under Staurset, g.nr.5, b.nr.1, Rissa. Johan Arnt og Ingeborg Kvithyll fikk sju barn:
Ingeborg Anna hadde også to sønner før ekteskapet:
Johan Arnt Kvithyll solgte Langøra i 1912. Han drog til Staurset i Rissa der han 30.09.1913 fikk skjøte på bruket etter svigerfaren for kr.7.000,- samt kårytelse. Familien tok nå etternavnet Størseth.
Johan Arnt døde 06.08.1916. Ingeborg Anna drev siden bruket som enke en tid. Ingen av barna kom til å overta eiendommen, og den ble da solgt til Johan Arnts brorsønn. Ingeborg Anna Størseth døde 30.04.1955.
Husmannsplassen "Stroplan", beliggende nord for Grande i det utmarksområdet som tilfalt Bakken-brukene ved "Storskiftet" på Ørlandet på 1870-tallet, hørte under Langøra inntil 1911. Der bodde Ove Andreas Ovesen Bakken (1828 - 1905) og Marta Margrete Omfredsdatter f. Lund Bakken (1838 - 1912). De er nærmere omtalt under Nerbakken, b.nr.3, som de tidligere var eiere av. "Stroplan" ble i 1911 fradelt Langøra og skyldsatt som "Fritun", b.nr.14 (s.d.).
|
|
I 1912 fikk Broder Brodersen Grande skjøte på Langøra. Han var født 06.02.1875 som sønn av Broder Larssen Grande (1835 - 1877) og Berit Rasmusdatter f. Grande (1848 - 1887). De eide og brukte den ene parten (l.nr.104a) i Grandgården fra 1866, men fra 1875 også den andre parten (l.nr.104b). Broder Brodersen ble gift 10.10.1899 med Nilsine Sofie Johansdatter Solbue. Hun var født 09.07.1878 som datter av Johan Kristoffersen Solbue (1826 - 1898) og hans andre kone, tidligere enke Anne Henriette Audunsdatter f. Gregersen g. Ask (1834 - 1908) på Grande (l.nr.98 >g.nr.64, b.nr.13).
Ved folketellingen i 1900 var Broder Brodersen Grande gårdbruker og handelsbestyrer i Høybakken, g.nr.33, b.nr.10, i Stjørna. Hans fetter Markus Brodersen (1884 - ), sønn av Broder Rasmussen Grande (1859 - 1897) og Karen Vilhelmine Johansdatter f. Grande (1857 - 1926), var handelsbetjent hos ham, men siden utvandret han til Amerika. Også Broder Brodersen Grande oppholdt seg en tid i Amerika før han kjøpte Langøra. Dit reiste han sammen med sin (kones) svoger, Ole Jensen Selnes (1870-1956). Begge hadde Duluth i Minnesota som reisemål. Mens Broder Grande var i Amerika, bodde hans familie i "Dahl-husa" (s.d.) på Kvitsanden, b.nr. 7. Nilsine Sofie og Broder Brodersen Grande fikk disse barna:
Broder Brodersen Grande var aktivt medlem i Grande Handelsforening som ble stiftet i 1901. Han var enten styremedlem (mellom 1915 og 1920), nestformann (1917 og 1946) eller varamann som møtte jevnlig på styremøtene (i nesten alle år mellom 1928 og 1947). Han fungerte også som revisor for handelsforeningen. Da Grande handelsforening i 1916 ville sette opp et våningshus "som bekvæmmelighet for betjeningen", fattet styret vedtak om at Broder B. Grande kunne få oppdraget med "at kjøre al den sten som trængtes til kjælderen og til trapper for den nye bygning for en betaling av kr.20,-".
Nilsine var misjonsinteressert og gjennom en årrekke formann i Grande Santalforening som ble stiftet like etter Lars Skrefsruds Ørlands-besøk i 1882. Hagestell var også en av Nilsines interesser, og i hagen på Langøra dyrket hun flere ulike rosesorter, men også en mengde andre prydplanter.
Broder Brodersen døde 07.04.1854, Nilsine Sofie 25.03.1958.
Johan Brodersen overtok Langøra etter faren ved skjøte datert 10.12.1949. Han var født 23.09.1912 i "Dahl-husa" på Bakken mens familien bodde der. Før han overtok gården, hadde Johan bl.a. drevet agnskjellgraving og fiske fra Beian. En tid var han såleders båtlag for Sverre Sørensen (1895 - 1979) på Heimly, b.nr. 30 (s.d.) i Rønsholmen. Johan ble gift 10.07.1937 med Berit Serine Martinsdatter Rødsten. Hun var født 17.04.1914 som datter av gårdbruker Martin Edvard Rødsten (1884 - 1955) og Augusta Emilie Simonsdatter f. Værnes (1883 - 1966) på Raustein, g.nr.11, b.nr.2 i Agdenes. Berit var en tid taus hos Albrigt Andersen Grande (1855 - 1935) på Markagården, g.nr.64, b.nr.9 på Grande. Johan og Berit fikk tre barn:
I 1949 ble det oppført nytt eldhus på Langøra. Samme år var besetningen slik: 2 hester, 5 kyr, 2 kalver, 2 sauer, 1 gris og 10 høns. Det ble sådd bygg og havre og satt poteter.
I 1957 var arealet oppgitt til 140 da, derav 70 da dyrket mark. Besetningen var da 2 hester, 1 okse, 6 kyr, 1 kvige, 3 sauer, 2 griser og 30 høns.
Johan Brodersen var i flere år et aktivt medlem i Ørland pensjonistforening. En periode var han også formann i samme forening.
Berit Serine Brodersen døde 10.09.2000. Johan Brodersen døde 17.04.2004.
Bjarne J. Brodersen overtok bruket ved skjøte datert 04 12.1978. Han var født 28.02.1939 som sønn av ovennevnte Johan Brodersen (1912 - ) og Berit f. Rødsten (1914 - ). Han bygde egen villa i nærheten av bebyggelsen på gårdsbruket, nemlig på tomta Fritun, b.nr.68, skyldsatt fra nabobruket Flatbakken, b.nr.1, i 1965. Bjarne Brodersen ble gift 28.08.1965 med Kari-Marie L. Eriksen. Hun var født 24.05.1941 som datter av Leif O. Eriksen (1907 -) og Målfrid f. Nygård (1907 -) på Volden, g.nr.6, b.nr.1 ved Barmanfjorden på Hitra. Bjarne og Kari-Marie Brodersen fikk to barn. Kari-Marie Brodersen døde etter hjerneblødning 16.02.1990.
På 1980-tallet ble det dyrkbare jordbruksarealet på Langøra utvidet en god del idet det ble bygd dikeanlegg vest for den tidligere Langørtjønna. Denne og andre dammer og poller samt omliggende marskland ble drenert og tørrlagt. Det innvunne arealet, som før mest var benyttet som sommerbeite for kyr, ble tatt i bruk til korndyrking. Etter at Bjarne Brodersen overtok bruket er i det hele driftformen lagt om fra en kombinasjon av åkerbruk og husdyrhol til hovedsakelig dyrking av korn (bygg).
Utenom gårdsdriften arbeider Bjarne Brodersen som elektromontør ved Ørland flystasjon. Han er også en aktiv hobbyfisker med egen motorbåt.
Opplysninger om gården Langøra/Storteigen og personene der, finnes i Ørlandsboka, bind I, side 238.
Åpningssiden for matrikkelgården Bakken
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag