kart av bygningene

Juulsheim
under matrikkelgården Bakken
Tomt nr. 63/15


"Juulsheim"
Av Terje Sørensen

Denne eiendommen ble skyldsatt 08.04.1919. Men den første eieren, som var kunstmaler Ole Martin Knutsen Juul var født 1854 i Vågan i Lofoten. Han kom til Ørlandet i 1812 og allerede i 1914 hadde han satt opp en villa her på Bakken. Den var innredet med både bolig og atelier. Huset som ble konstruert med ekstra spisse takvinkler, noe som var med på å gi det et særpreg i sammenligning med annen bebyggelse i nabolaget. Ole Juul var født 05.08.1852 som sønn av gårdbruker og fisker Knut Juul (1813 - før 1875) og Gjertrud f. Dreyer (1816 - etter 1875) i Djupfjord ved Henningsvær i Vågan i Lofoten.

foto av bygningene
foto av bygningene
foto av bygningene

21 år gammel reiste han til Bergen med en seilskute. Han begynte i malerlære hos maleren Anders Monsen Askevold (1834 - 1900). Der var han 1873 - 1874. Askevold så i Ole Juul en utpreget begavelse, og oppfordret ham innstendig til å reise til Düsseldorf og studere videre der. (Askevold hadde selv tatt utdannelse hos Hans Gude (1825 - 1903) i Düsseldorf 1855 - 58). Juul hadde ingen penger. Men han lærte seg fotografyrket, og da han hadde tjent litt på det, drog han til Düsseldorf 23 år gammel. Ved sin fetter og maler Adelsten Normanns anbefaling kom han inn på kunstakademiet der i 1877. (Adelstein Normann var sønn av Ole Juuls moster, Sofie Maria f. Dreyer).

I Düsseldorf arbeidet Ole Juul under flere professorer og tok sin undervisning alvorlig. Så vendte han hjem til Lofoten for å skaffe midler til fortsatte studier i utlandet. Hos sin onkel i Henningsvær og noen kunstinteresserte mennesker i Bergen skaffet han til veie så mye at han kunne reise tilbake til Tyskland. Etter to års opphold i Düsseldorf ble han, sammen med fem andre elever fra akademiet der, valgt til å utføre noen større dekorasjoner i Berlin for den tyske stat. Etter ett års opphold der drog Ole Juul hjem til Norge igjen.

I tiden som fulgte bodde Ole Juul i Norge. I 1882 var han i Kristiansund, i 1883 i Bergen og mellom 1883 og 1885 igjen i Kristiansund. Han oppholdt seg også i Orkdal et par år (1885 - 1886), men var ellers flere ganger utenlands. Når det ble høst og vinter, drog han gjerne til utlandet. Han var både i Tyskland, Danmark, Østersjølandene, Holland og England. Et halvt års tid oppholdt han seg også i Amerika, men der likte han seg ikke og kom tilbake. Fra 1890 til 1898 holdt han mye til på Elverum. Der var han svært avholdt. Det sies at alle likte den stille, lune, fine mannen.

I tiden fra 1877 til 1898 ble det i Trondhjems Kunstforening utloddet en rekke bilder av Ole Juul. Det første av dem bare verdsatt til 230 kroner, i 1880 ett til 200 kroner, i 1881 et annet til 250 og i 1882 ett til 200 kroner osv.

Ole Juul ble angrepet av en ondartet øyensykdom som tvang ham vekk fra maleriet i flere år. Da ble fotograferingen igjen hans levevei, inntil øynene ble bra igjen. Det tok flere år. Siden levde Ole Juul av og for sin kunst, men tilbaketrukket fra kolleger og kunstnermiljøer. Han malte oppe i Nordland om sommeren og på ettervinteren, men han syntes det var for barske forhold der i de strengeste vintermånedene. Derfor flyttet han sørover til Trondheim, hvor han bodde et par vintre. Så flyttet han utover mot kysten, til Ørlandet, hvor han fant det han søkte, - den vide horisonten. Han sa selv: "Her kan jeg følge solen fra tidlig morgen til seint på kveld. Her får jeg se både gry og demring, slik man aldri får se det inne i landet".

foto av maleri

Ole Juul bodde på Ørlandet de siste 13 årene av sitt liv. Sommeren 1922 kom en nordmann, kunsthandler Thorleif Wasteson (1890 -), under et Tysklands-opphold tilfeldigvis over noen malerier han syntes hadde et visst norsk preg, og kjøpte hele samlingen. Seinere solgte han bildene til Blomqvist Kunsthandel AS som holdt en utstilling med disse bildene i desember samme år. Utstillingen vakte stor oppmerksomhet og begeistring hos de fleste, men ingen visste noe om hvem som hadde malt bildene, ikke annet enn at de var signert O. Juul. En av avisene i hovedstaden skrev:
"Denne utstillingen er en gullgrube for enhver som elsker den gode, uselviske kunst. Det er nettopp slike ting man søker og så sjelden finner, bilder som er malt i ensomhet og inderlighet, uten tanke på verden. Denne mann var ualminnelig dyktig, og han var kunstner. Han kunne sine ting, han har den frie og lette penselføring, han har det oppøvde blikk for motivets maleriske innhold, han har den sikre ferdighet, han har frigjort sitt koloristiske syn. Og han er kunstner i dypere mening. Han har evnen til å hengi seg, han har den likefremme følelese som alt avhenger av, og det gir hans studier deres sjarm, deres finhet og friskhet. Det er som om man ikke kan se seg mett på disse bilder av en ukjent, en navnløs kunstner".

Man begynte å undersøke hvem kunstneren kunne være, og forfatteren Sigurd Skaun "oppsporet" ham på Ørlandet og brakte en reportasje om ham i Dagsposten i Trondheim 20.12.1922. I reportasjen skrev han bl.a.:
"Han er en liten,gråsprengt, litt tunghørt mann med kortstussede mausasjer og håret skredsvigsk fremadstrøket. Hans hus flommer over av malerier - i kjøkkenet står et staffeli med en halvferdig marine, på storer og benker ligger det skisser og tegninger. Resten av første etasje opptas av et atelier som er dyngende fullt av malerier. De står med vrangen ut og i tykke lag langs alle vegger. En flid og arbeidssomhet, en produktivitet uten grenser i årevis".

På reporterens spørsmål om hvordan utstillingen i Kristiania hadde kommet i stand, svarte Ole Juul:
"Jeg aner ikke. Jeg har ikke sendt noen malerier dit, og jeg har ikke solgt noe på lenge. Jeg har bare malt for meg selv. Men jeg kan tenke meg at det henger slik sammen: Da jeg var i Düsseldorf, hadde jeg en stor samling skisser og halvferdige bilder. Jeg arbeidet mye og solgte lite. Da jeg reiste til Norge, tok Adelsten Normann vare på bildene. Han sendte dem til en forgyller som skulle sette ramme på en del av dem, og der ble de liggende en tid. Så døde Adelsten Normann, forgylleren gikk konkurs, og maleriene kom på vidvanke. Jeg hadde ikke anelse om hvor de befant seg. Så nå forleden sender man meg aviser, hvor det fortelles om en utstilling av Ole Juul i Kristiania. Det må være mine ungdomsarbeider, som på en eller annen måte har havnet hos en Kristianiakunsthandler. Nå har jeg fått brev fra en annen. Han ber meg sende ham alt hva jeg har av malerier".

Etter suksessutstillingen i Blomqvist Kunsthandel i 1922, som plutselig gjorde Ole Juul berømt, fikk han mange henvendelser om å stille ut. Det lyktes til slutt Trondhjems Kunstforening å få Juul til å stille ut i Trondheim i 1924. Det ble en stor retrospektiv utstilling som omfattet nærmere 300 studier, skisser og malerier fra kuntnerens lange arbeidsdag.

Ole Juul døde i på Trondhjems Sykehus 30.09.1927 og ble begravet på Tilfredshet kirkegård i Trondheim. Han etterlot seg ca. 3000 bilder. Noe av dette befinner seg i dag hos kunstnerens slekt i Kabelvåg og Svolvær, men mange bildene hans er også å finne i privat eie her på Ørlandet. Ole Juul er sparsom representert i norske kunstgallerier, men Trødelag Kunstgalleri har 12 arbeider av ham.

Fra dødsboet etter Ole Juul fikk Karl Markussen Rædergård auksjonsskjøte på Juulsheim 14.03.1928. Han var født 18.10.1896 som sønn av Markus Kristoffersen Rædergård (1847 - 1934) og Elen Margrethe Johansdatter f. Selven (1864 - 1942) på Rædergården, g.nr.64, b.nr.36, Grande. Karl Rædergård ble gift med Ruth Jonasdatter Segtnan. Hun var født 16.11.1894 som datter av handelsmann og gårdbruker Jonas Paulsen Segtnan (1854 .- 1924) og hustru Edvarda Christiansdatter f. Frost (1856 - etter 1900) på Beian, g.nr.62, b.nr.1. Karl og Ruth Rædergård hadde ingen barn.

Karl Markussen var scenearbeider ved Trøndelag Teater. Ruth arbeidet som butikkdame ved Grande handelsforening. En tid hadde hun hadde egen hatte- og klesforretning i en del av den butikkbygningen hvor hennes far tidligere hadde drevet landhandel. Karl Rædergård døde 08.07.1946, Ruth Segtnan Rædergård levde til 24.08.1959.

Juulsheim, b.nr.15 ble kjøpt av Erling Jakobsen. Han fikk skjøte på eiendommen 19.03.1958. Samtidig ble b.nr. 15's navn endret fra Juulsheim til Solstad.

Per Olav Olsen fikk skjøte på Solstad, b.nr.15 den 05.06.1962. Han satt med eiendommen ca. tre år.

Eiendommen ble 20.08.1965 overtatt av Odd Vevelstad. Han var født 23.03.1928. Hans kone, Mary Otilie Vevelstad var født 30.06.1922. Hun døde 19.04.1997. Odd Vevelstad døde 30.10.2001. Ekteparet hadde ingen livsarvinger, og eiendommen ble testamentert til neste eier.

Det var Olav Bakken, født 20.01.1974 som sønn av Steinar H. Bakken (1950 -) og Aud J. Grøttan Bakken (1953 -) på Solbakken, g.nr.63, b.nr.78 (s.d.).


Åpningssiden for matrikkelgården Bakken
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag