Gjerdsgarden,
|
|
|
Hans Pedersen (ca 1777-1867) ble den første eieren av denne gården i 1826, han eide tidligere l.nr. 102. Han var gift med Ane Jakobsdatter (1782-1856) fra Grande. De fikk 3 barn:
Ny eier kommer til og den familien sitter her i to generasjoner. Det var Arve Arvesen (1805-1876) som kjøpte i 1856. Han kom fra Kråkvåg via Grande og var gift med Maren Andreasdatter (1812-1866) fra Flatnes. De fikk fire barn:
Andreas Arvesen (1840-?) overtok bruket etter faren i 1866. Han var gift 21.8.1866 med Sofie Katrine Steffensdatter f. 9.8.1844 fra Innstrand, de fikk ni barn:
Skipper Ole P. Berg (1850-1938) kjøpte bruket i 1908. Han var stefar til neste eier og gift med Anne Birgitte Johansdatter (1860-1828) fra Grande.
Olaf Meier Berg kjøpte gården i 1924, samtidig kjøpte han tilbake b.nr. 34. Han kom fra Rønsholmen på Bakken i Ørland og hadde med seg ei stue derfra som han bygde her til våningshus. Olaf Meier Berg giftet seg med Anna Pettersdatter Berg (1890-1949), de fikk sju barn:
Ulf Kirkbakk f. 1953 overtok gården i 1977. Han er gift med Haldis Storflor f. 1956 i Bjugn. De har tre barn.
I 1949 oppgis besetningen til 2 hester, 11 kyr, okse, 4 ungnaut, 3 kalver, 2 griser, 2 sauer og 30 høns.
Opplysninger om Gjerdsgarden og personene som bodde her, finnes i Ørlandsboka, bind I, side 361.
Kommentar av Terje Sørensen: Jeg har lurt på om skrivemåten "Gjertsgården" som Ørlandsboka bruker, er den riktige. Så vidt jeg kan se har det så langt tilbake i tiden vi vet, aldri bodd noen med navnet Gjert på bruket. Matrikkelen av 1886 skriver da heller ikke Gjertsgaarden, men Gjersgaarden. Den samme skrivemåten har folketellingen i 1900, altså Gjersgaarden, (Øvrige folketellinger bruker bare gårdsnavnet Grande). Den folkelige uttalen er Gjersgal'n (med tykk l). Jeg har derfor tenkt meg at navnet istdenfor å ha sammenheng med mannsnavnet Gjert, har sammenheng med gjerde, altså med stein- eller torvgjerdet som er nevnt i kapittelet "kulturminner". Dessuten: Siste del av gårdsnavnet er -gal'n, ikke -gål'n. Med gal (med tykk l) mener vi her på Ørlandet en gard, dvs. et gjerde, en skigard o.l.. Hadde vi ment gården, hadde vi sagt Gjersgål'n, men det sier vi ikke. Altså tror jeg Gjertsgården egentlig skal være "Gjerdesgarden" (Steingarden / torvgarden som danner gjerdet mot utmarka). Men dette er vel å merke min helt private hypotese.
En dag kom jeg forresten over en nettside som gjaldt "Masfjord gard- og ættesoge". Det var noe der som fanget min interesse. For om en gård med navnet Reknes (bnr.20), siteres det noen ord fra en matrikkel-takst fra 1723:
"Rechnæs: 1 Mand. Landsk. 1 Pd. Smør. Korskirkens Prestebol med bøxel beneficeret. Intet Husmandssede. Intet Sætter. Brendeskoug og lit Furuskoug til gierds Gaard (=gjerdsgard) og Spær. Ingen Qvern. Intet fiske. Ligger ved Søen 7 Mil fra Bergen. Ringe kornart og tungvunden. Saar 1½ Td., afler 5 Td. Føder 4 Kiør, 4 Ungnød, 6 Faar. Lever af Qvegets afling og lit Brendeved at selge. "
Her var det spesielt setningen om "Brendeskoug og lit Furuskoug til gierds Gaard(=gjerdsgard) og Spær", som falt meg i øynene. Det ser altså ut til at ordet "gierds Gaard" eller "gjerdsgard" har vært (og er) i bruk også andre steder i landet. Nå tar jeg den siterte setningen til støtte for min oppfatning om betydningen av navnet på bruket på Grande. Jeg er, som dere skjønner, styrket i troen på at første del av gårdsnavnet ikke har noe med mannsnavnet Gjert å gjøre, men derimot synes å være avledet av ordet gjerde.
Åpningssiden for matrikkelgården Grande
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag