Matrikkelgården Grande, G.nr. 164

Fra et kart, «Plan af Grande Gaard, Opmaalt og Udskiftet Aaret 1796» finner en «landsbyen Grande» tegnet inn, foruten naustene og jordarealet. Det var teigblandingen som ved storskiftet må vike plassen for sammenhengende bruks-størrelser og spredt bosetning. Kartet under er redusert i størrelse og oppløsning, det er orientert med omlag 300 grader oppover kartet.

Her lå "Grandegården".

Navnet Grande kan bety land som er så lavt at det overfløs. Grande var sammen med Beian, Bakken og Flatnes en del av Storfosna-godset som Fru Ingerd byttet til seg på 1530-tallet fra erkebispen. Først på 1800-tallet ble brukerne sjøleiere.

Gårdsfogden på Storfosna laget i 1754 et notat der han klager over at kalver og krøtter går i åker og eng og gjør skade. Han påtaler kjeftbruk og slagsmål og annen uskikkelighet på gården. Det viser at det nok var svært vanskelig å bo så tett og i tillegg bruke jordteigene på omgang.

Prøvematrikkelen i 1723 oppgir at Grande har 15 oppsittere med 15 hester, 60 kyr og 45 småfe. At sjødrift var viktig vitner alle naustene om. Laksevorpa i Lamholmen sysselsatte ikke så mange, men fjorden kunne gi sild og sei og vi får anta at båter fra Grande også var på vårfiske ute i øyene, fra Frøya til Halten.

Opplysninger om Grande finnes i Ørlandsboka, bind I, side 250-365.

Åpningssiden for matrikkelgården Grande
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag