Yrjar Heimbygdslag

Gården Hovde hadde en tysk interneringsleir for tyske krigsfanger under andre verdenskrig, på sitt område.
Av Terje Sørensen

I 1942 ble det anbrakt en del russiske krigsfanger i brakkeleiren på Hovde. Men russerne ble fjernet, og rundt midten av januar 1944 var det gruppevis bl.a. fra Hasselvika og Brettingen overflyttet 235 serbiske fanger til Hovde-leiren. Noen av disse ble imidlertid raskt overført til fangeleiren på Austrått og noen til sykeleiren på Øysand i Melhus. Seinere varierte belegget. Da var leiren på Hovde mest benyttet som drabant til Austrått-leiren, særlig når fanger derfra ble utkommandert til tysk anleggsarbeid i Brekstad-Hovde- området.
Én serbisk krigsfange døde i leiren. Det var av tuberkulose. Det foreligger likevel beretninger om at det ble ihjelslått serbere der. Dette må i tilfellet ha vært fanger som var på utekommando fra Austrått. Dessuten må de ugjerningene det berettes om, trolig ha skjedd på tidspunkt før leiren ble tatt i bruk som serbisk interneringssted. Forvekslinger med overgrep overfor russere er høyst sannsynlig. Grove mishandlinger fant likevel sted både i selve leiren og på utekommandoene i området. Hovde leir ble brutt opp omkring 20. april 1944, og de 137 fangene som da var der, ble overflyttet til Rotvoll i Strinda. Men også etter at interneringsleiren var offisielt avviklet, ble brakkene på Hovde til tider benyttet som husvære både for russiske og jugoslaviske fanger.
Norsk-Jugoslavisk Sambands initiativ til minnesmerke på Hovde ble videreført etter at Statens Vegvesen og NSB hadde inviterte en del tidligere serbiske krigsfanger på rundtur her i landet. Under denne turen skulle besøk ved en del krigsminnesmerker være en del av programmet. Da finansieringen av det påtenkte minnesmerket over Hovde-leiren enda ikke var klar, gav både NSB og Statens Vegvesen tilskudd til at planene kunne realiseres. Billedhogger Astrid Dahlsveen f. 1929, laget utkast til hvordan monumentet kunne utformes, og hun stod selv for mye av det kunstneriske arbeidet, bl. a. laget hun bronsjeskulpturen som er plassert i en uthogd nisje i frontfeltet på steinen.
Det praktiske arbeidet i forbindelse med oppsettingen av krigsminnesmerket ble bekostet av Ørland kommune og steinen ble oppsatt i 1992.
Det var meningen at steinen skulle avdukes i forbindelse med det planlagte besøket av jugoslaviske partisaner, men dette besøket ble avlyst. Oppsettingen av minnesmerket skjedde nemlig akkurat i den perioden da den jugoslaviske føderasjonen begynte å gå i oppløsning. På bakgrunn av de heftige konfliktene mellom de involverte folkegruppene på Balkan, oppstod det tvil om hvordan inskripsjonsteksten på minnesmerket skulle utformes. Noen mente at begrepet "jugoslaver" fortsatt måtte kunne brukes om de internerte fangene fra krigens dager. Andre ville bruke ordet "serbere", da de fleste jugoslaviske krigsfangene som hadde vært internert i Hovde-leiren, var av den serbiske folkegruppen. Under krigen ble da også krigsfangene oftest omtalt som "serbere". Begrepet var dessuten benyttet i teksten på krigsminnesmerket som står på kirkegården. Til slutt ble derfor denne inskripsjonen valgt.


Foto fra gården
Foto fra gården

Foto øverst: Ivar Hopen - 2006, nederst ukjent fotograf


Åpningssiden for matrikkelgården Hovde
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag