foto av gården

Presteboligen på Viklem.
G.nr. 68/1.

foto av gården

foto av gården

Første gang en hører om prestegården som jordbruksenhet, er i et skrift fra 1589, som går under navnet Reformatsen. Denne er gjengitt i sin helhet i Ørlandsboka, bind II, side 101.

Der kan vi lese at presten fikk, foruten landskyld fra 17 spann mensalgods, spekk og laks, tienden som var 18 tønner korn. Så krevde også presten inn avgifter av kirkelige handlinger som vielser, begravelse og kirkegang for kvinner etter fødsler.

Arealet jord på prestegården gjorde at de kunne fø 20 melkekyr og 15 ungnaut før 1600. Dette antallet står uforandret ut gjennom årene. Det opplyses i 1865 at arealet da er på snaue 700 mål. Men sist på 1800-tallet begynner salget av jord til driverne av partene, og de blir sjøleiere.

Prestegjerningen gjorde nok at presten hadde gårdsbestyrer og til sist forpakter til gårdsdriften. Dette er lite dokumentert, først i folketellinga 1875 er en mann oppført som "gaardskarl" på Viklem. Tjenerskapet var stort, med drenger og tauser, foruten arbeidsplikten fra alle oppsitterne.

I dag består bruksnummer 1 bare av den tomta presteboligen står på pluss et areal langs fylkesveien hvor forsvaret har bygd boliger. Gårdsbruket med tunet og tomt til kirke og gravsted, ble fradelt i 1992 og overført Ørland kommune med bruksnummer 306.

Professor Carl Wille Schnitler(1879-1926) skrev i sitt bokverk "Slægten fra 1814" om den gamle presteboligen på Viklem, den som ble erstattet av en ny bolig i 1911:

Den overveiende masse av bevarede embedsgaarder i Trøndelagen er præget av klassicismen - Louis seize eller empire. Blandt disse synes Ørlandets prestegaard, Viklem, mere end almindelig holdningsfuld og tenkt som et avsluttet hele uten det tilfældige og utænkelige, som gjerne præger de trønderske embedsgaarder. Sjelden forekommende er saaledes baade valmtaket og det baand, som løper skillende mellem 1ste og 2den etage og gir bygningen en fast og velbereget virkning.

foto av gården

Bildet av den gamle prestegården er tatt fra øst. Vi ser kirken og kirkegårdsmuren, deretter fjøset, presteboligen (som omtales over bildet), bispestuen og eldhus.

Nå bygninger ble revet, ble materialer som var anvendelige, benyttet til andre bygg. Den store gamle prestegårdsstua ble kjøpt av Ola Reksterberg og Ola Flatnes, på henholdsvis Reksterberg og Fagereng på Flatnes. De bygde hvert sitt kårhus av materialene. Den gamle forpakterboligen ble flyttet til gården Slette.

Opplysninger om prestegården som gårdsbruk finnes i Ørlandsboka, bind II, fra side 101.


Åpningssiden for matrikkelgården Viklem
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag