Gården Mikkelhaugen,
|
2002. |
Gårdsbygningene ligger like ved og vest for veien mellom Brekstad og Uthaug. Dette er den gården som ligger lengst syd av de to Mikkelhaugårdene. Førsteleddet i navnet kommer av det gammelnorske ordet "mikil" som betyr stor. Vi må anta at det dreier seg om ei sammenlikning med flere hauger i nærheten, og det er nærliggende å tenke på Mølnhaugen som ble sprengt bort under krigen.
Kartutsnitt fra 1884. |
Fra et kart fra 1941. |
Forfatteren av Ørlandsboka, Inge Rian, har benyttet Austråtts jordebok og funnet ut at det er registrert husmenn her fra 1781. Vi skal som vanlig benytte hans oppstilling av brukere og knytte forbindelser med andre bruk i Ørland.
Anders Andersen var husmann fra 1781 til 1787. Han bruker kirkens jord, det som nå kjennes som Skogan i 1797.
Kristoffer Olsen var husmann fra 1787 til 1789. Jens Pedersen og Katrine Amundsdatter, begge født på 1740-tallet, var husmannsfolk fra 1789 til 1814. Fra deres død i 1814 oppgis at de hadde to kyr og ei kvige, fire sauer og at de benyttet sjøen i og med at det fantes fire sildegarn og fiskesnører.
"Ingebrigt Olsen Rystrøa (1780-1854) fra Orkdal kom til denne plassen på vårparten i 1815 og betaler årlig 16 daler og 3 skilling" står det i Austråtts jordebok. Han kjøpte plassen i 1845. Han var gift med Ingeborg Eriksdatter (1780-1838), de fikk ni barn:
De senere b.nr. 7 og b.nr. 9 ble fradelt bruket. Da Ingeborg døde forteller skiftet at de hadde hestestall, tørkehus, naustsval, stabbur og sommerfjøs. Så kan en undres på hvor naustsvala var plassert, mest sannsynlig var det i Grandevika, der hvor Vik hadde naust. Veien mellom Rønne og Uthaug var det for lang, og i tillegg var det uveisomt.
Ingebrigt giftet seg andre gang i 1842 med Ane Larsdatter (1797-1869), de fikk ingen barn.
Sivert Sivertsen (1806-?) som sønn av Sivert Jonsen på Vik giftet seg med Marit Ingebrigtsdatter (1812-1834), de fikk ett barn, Marit f. 7.8.1834 d. 16.3.1836 og mora døde to dager etter fødselen.
Einar Olsen (1821-?) fra Meldal , gift med Ane Marta Andersdatter (1820-?) fra Stadsbygd var eiere deretter. De fikk seks barn.
Anton Olsen (1865-?) fra Trondheim kjøpte bruket i 1873. Han var gift med Ellen Jonsdatter (1815-?) fra Byskhaugen. Hun hadde vært eier av Gullteigen. Ekteskapet var barnløst.
Andreas Eriksen på bnr. 9. forpaktet denne gården. Hans sønn Anders Andreassen (1857-1945) kjøpte bruket i 1894. Anders var gift to ganger, første gang med Anne Birgitte Nilsdatter (1864-1892) fra Hårberg. De fikk to barn, Aksel Julius f. 12.1.1888 og Klara Ovedia f. 17.9.1891.
Anders Andreassen giftet seg andre gang i 1894 med Jørgine Berntine Sunde (1876-1962) fra Snillfjord. De fikk fjorten barn:
Olaf Kristian Mikkelhaug (1901-1972) overtok bruket i 1936, gift 1931 med Elise Kaspara Melum (1907-1989) fra Melum på Nes. De fikk to barn:
Ottar Egil Mikkelhaug (1937-2007) overtok i 1969, gift 1958 med Jonny Antonsen (1937-2000) fra Lysøysundet. de fikk tre barn. Ottar Mikkelhaug arbeidet som kokk og avsluttet husdyrholdet, de flyttet til Brekstad. Ottar Mikkelhaug solgte jorda til Einar Løkra på bruksnummer 1, i 1994. Fjøset brant ned og stuebygningen ble nå utskilt og gitt eget bruksnummer, nr 91.
I 1942 overtok tyskerne det meste av eiendommen. Elise og Olaf måtte avbryte påbegynt fjøsbygging og forlate bruket. I 1945 gikk eiendommen over til staten, men de tidligere eierne fikk bo der for å drive bruket. I 1956 kjøpte de tilbake 44 dekar, men drifta ble delvis avviklet fordi det ble for lite. I 1949 hadde de 2 hester og et føll, 6 melkekyr og 3 ungdyr, 1 gris og 50 høns.
Opplysninger om Mikkelhaugen og personene som bodde der, finnes i Ørlandsboka, bind II, side 302.
Åpningssiden for matrikkelgården Rønne
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag