Hans Rotmo åpner med å fortelle at krona på berget røysa ligger på er orientert nordvest-sørøst, at den ligger på en ganske flat bergrygg hvor det vokser lyng, myrgress og små lauvbusker. Etter 1971 er det plantet siktagran i sørhellingen og dermed ser omgivelsene anderleder ut nesten 40 år senere.
Hans Rotomo sier det er ei rund røys av vesentlig middels og stor rundkamp med noe bruddstein. Røysa har pent avrundet profil med bratte sider og den er klart markert og godt synlig i terrenget.
I røysas topparti er en nord-sør-orientert forsenkning med lengde 14 meter og bredde 8 meter, dybde 1 meter. Han forklarer dette med en mulig gjenrast sjakt i bunnen av forsenkningen. Rotmo fant også en rund forsenkning i vestre kant av midten med diameter 2 meter, dybde 0,7 meter. På vestre kant beskriver han en større steindynge som han beskriver som særlig omrotet. Diameter på dyngen er 5 meter, høyde 1,5 meter. I kanten mot sørvest er to sekundære murkonstruksjoner fra siste krig. Diameter 6 meter, dybde 1-1,5 meter.
Røysa var i 1971 overgrodd med gresstorv i nordre del, den hadde enkelte små rognebusker, ellers var den fri for vegetasjon. Han bemerker at en stor mengde stein fra fornminnet var brukt til foring av grøfter.
Røysas totale mål var diameter 40 meter, høyde 3-4 meter. Han skriver at haugen lokalt kalles "Nøkkelhaugen", at den tidligere var kalt "Mikilshaugen". Rotmo avslutter med å konstatere at dette er en av Trøndelags største røyser.
Åpningssiden for matrikkelgården Uthaug
Åpningssiden for kulturminner i Ørland
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag