Kart jekthavn på Utstrand

Dokken på Utstrand, på g.nr. 75/1.


Den lange fjæra på Utstrand har til alle tider skapt problemer for sjødriften. Det gikk enda an når robåter var driftsformen, men når fartøy kom i bruk kunne ikke disse dras opp på land ved fjære sjø. Nærmeste ankringsplass var på Uthaug, men blåste det opp med vind fra nord, mot den gamle havna, måtte en enten forflytte fartøyene til holmene vest for Uthaug eller til Tindbua i Bjugnfjorden.

foto dokk
Dokken på Utstrand.
(Den venstre røde prikken, på kartet over).
foto dokk
Høyløa på Utstrand.
(Den høyre røde prikken, på kartet over).

Hans Petter Utstrand på bruksnummer 1, hadde notbruk. Han måtte ha brygge for nøtene og midlertidig båtplass ved denne. Det var enklest å ha bruket så nærme heimen som mulig. Han fikk derfor gravd ut en fordypning i fjæra, la opp en steinvorr til værn og satte opp et sjøhus til børnskapen. Det heter at vilkåret for å få være med på sildebruket, var at en hjalp til med å renske opp dokken hver vår.

Hans Petter Utstrand hadde også andre fartøy, han hadde jekta "Martha Lovise Anna", skøyta "Forsøket" og sluppen "Alf", den siste hørte til notbruket. Han dreiv fiske og slofart, kjøpte sild og fisk i Lofoten. Om de største fartøyene kunne få plass i dokken skal være usagt. Etter at Hans Petter Utstrand døde ble sjøhuset flyttet i 1915 til slåttemarka gården hadde på Utstrand. Der står den enda, og skal etter som informantene påstår, være helt uforandret fra den tiden bygningen sto som sjøhus ved dokken, bortsett fra at brygga hadde et utstikk på taket. Under dette utstikket sto notbåten om vinteren.

Vi kjenner til enda en dokk i dette området. Den var i Bukten på Uthaug. Selve dokken er forsvunnet, men inn- og utseglingen kan skimtes i fjæra. Leden ble nemlig rensket for stein og ligger i dag som to striper med sand i den ellers steinete fjæra.


Åpningssiden for matrikkelgården Utstrand
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag