Gården Utstrand,
|
Utstrand, sett fra vest. |
Hønsehus. |
Inngangsparti i 2002. |
Restaureringen av våningshuset startet i 1992. |
Dette er gården Utstrand, som i tidligere dagligtale ble kalt Nedi-gården, men som i dag blir kalt Sneppen, et navn som ifølge lokale kilder ble gitt gården av Gladys Hoff Melum. Denne gården har en rik historie. Forfatteren av Ørlandsboka, Inge Rian, har funnet brukerrekka helt tilbake til 1738, slektsrekken blir riktignok brutt to ganger. Den første bruker, Bernt Olsen (1717-?) byksler 1/2 spann i Utstrand.
Bernt sin slekt satt her fram til 1826. Da kommer Hans Fredrik Pedersen f. 29.4.1795 d. 1885, født på Brynildsbukta flyttet via Nordsjøstykket på Garten, og deretter sammen med broren Ole, til Ryggaunet, før han slo seg ned her på Utstrand. Hans Pedersen var gift med Kirsten Hansdatter (1798-1878). De fikk fire barn, her nevner Ørlandsboka bare tre:
Hans Petter Utstrand (1830-1890) var en svært driftig kar. Han var gift 1.1.1877 med Olava Olsdatter (1853-1925) fra husmannsplassen Kirkebakken under Ulriksborg på Uthaug. de fikk seks barn:
Jakobia Utstrand og Torleif Toresen, 1935. |
Ola Henrik Utstrand (1883-1960) overtok gården i 1911, gift med Jakobia Parelie Vollan (1887-1972) fra Stjørna. De fikk ingen barn.
Johan Toresen (1907-1977) kom til bruket som dreng i konfirmasjonsalderen, han kom fra Utstrand. Herdis Nesset kom dit som taus, hun kom fra Brynildsbukta. De ble gift og fikk to barn:
I 1959 overtok Torleif Toresen (1934-1998) gården, han døde uten etterkommere. Broren Svein Toresen f. 1944 var neste eier. Han var gift to ganger og hadde tre barn:
Snøfrid Toresen Bærøy (1975- ), gift med Vidar Andreas Bærøy (1974- ), er neste eierpar. De har to barn:
Snøfrid Toresen Bærøy hadde fra tidligere datteren Christine Toresen Bærøy f. 1992 og sønnen Håkon.
Gårdsbygningene ligger helt nede ved sjøen og fiske var en viktig inntekskilde ved siden av jordbruket. Hans Petter Utstrand utvidet dette til å handle med fisk og sild. I hans tid ble den spesielle dokken gravd ut i fjæra, vest av gårdsbygningene.
Strandsittere har bodd på gården, på Berget, en bergknaus like vest for fjøset på Utstrand. Denne knausen ble sprengt ut av tyskerne, en bunkers ble bygd som del av en kanonstilling. Noen av strandsitterne var mannskap eller arbeidet på gården. Nå var også stedsnavnet Berget knyttet til denne gårdens utmark, på grensa mot matrikkelgården Rønne. Der er et berg hvor også minst ei stue har stått.
Besetningen før 1875 var 2 hester, 7-8 kyr, 10-12 sauer og gris. De sådde tilsammen 5-6 tønner korn og satte omlag 6 tønner poteter.
Gårdsbebyggelsen er svært gammel. Norges Bebyggelse nevner 1880-tallet, men det er bare for den yngste del av bebyggelsen. Det nye våningshuset, som står i dag, ble hogd sammen i Åfjord og "bossrodd" til Utstrand, altså fløtet heim. Vinduspostene skrådde inn i rommene for å slippe inn mer lys. Driftsbygningen ble forandret i 1887, den ble utbygd i 1955. Største besetning i moderne tid var 20 kyr. Denne driften er nå avsluttet. Et hønsehus ble bygd av betongstein. Maskinen for støping ble laget på gården av Ola Utstrand, og utstyret forefinnes der enda. En branntakst fra 1882 beskriver bygningsmassen og innredningen nøye.
Arkiv og gjenstander fra dette gårdsbruket er innlemmet i Den lokalhistoriske samlingen til Yrjar Heimbygdslag.
Opplysninger om gården Utstrand finnes i Ørlandsboka, bind III, fra side 164.
Åpningssiden for matrikkelgården Utstrand
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag