kart over Opphaug

Gården Opphaug
Øver'gården
under matrikkelgården Opphaug
G.nr. 80/14, tidligere løpenummer 177a.

 kart over Opphaug

Vi skal omtale en gård som ikke lenger eksisterer. På kartene over er antydet hvor bebyggelsen lå, med røde firkanter. Det var opprinnelig en gård som var delt i tre teiger, stor nok til å fø hest og 3 kyr, var del av løpenummer 177 som bruksenhet 177a med skyld 16 marklag.

Ved oppdelingen av l.nr. 177 i 1859, fikk dette bruket fikk 177a, de andre var 177b (b.nr. 2), 177c (b.nr. 3), 177d (b.nr. 4) og 177e (b.nr. 15).

foto av gården
bilde av Opphaug
bilde av Opphaug

På 1770-tallet sitter Pål (Paul) Andersen (ca1731-1787) har som sønn av Anders Paulsen og Karen. Han var gift med Lussi (Lucie) Nilsdatter (ca 1732-1787), to kjente barn:

  1. Paul f. ca 1760, neste bruker.
  2. Marit f. ca. 1766, gift med Anders Tøkersen, senere b.nr. 1.

Paul Paulsen (ca 1760-1839) overtok i 1788, han giftet seg med Gjertru Nilsdatter (1760-1838) som datter av Nils Persen på Hov. De fikk sju barn:

  1. Paul f. 1789, ble husmann på Trettenget.
  2. Maren f. 1791, gift med Sivert Nilsen på Trøa på Røstad.
  3. Lussi f. 2.1.1793, døde 28.8.1826, gift med Peder Henriksen på Uthaug som døde 2.2.1825.
  4. Nils f. 20.8.1795, døde 4.4.1837, neste bruker.
  5. Kristen f. 24.12.1797, han var husmann på Opphaug og gift med Karen Johannesdatter (1793-?) fra Orkdal, enka etter broren Paul på Trettenget.
  6. Anders f. 28.12.1799 døde i juni 1800.
  7. Ane f. 27.4.1803, gift med Peder Nilsen på Kotte.

Nils Paulsen (1795-1837) overtok bruket i 1832, gift med Kirsten Olsdatter (1798-1884) fra Stallvika. De fikk fire barn:

  1. Ole f. 26.5.1824, ble gårdbruker på Aune.
  2. Elen Johanne f. 1828 d. 1830.
  3. Et barn som døde udøpt i barnevåde i 1831 (krybbedød).
  4. Kristina Elisabeth f. 29.12.1834, gift med Jakob Henrik Ågensen på Aune.
Eller at Nils Paulsen døde giftet Kirsten Olsdatter seg med Andreas Andersen (1799-1884) fra Harøy. De fikk tre barn:

  1. Anton Nikolai f. 6.7.1839, første eier.
  2. Anne Jørgine f. 16.5.1841.
  3. Lusina Pauline f. 10.10.1843.

Anton Nikolai Andersen (1839-?) kjøpte bruket i 1859, men solgte fem år senere til Kristian Steffensen (1824-?) fra Røstad som giftet seg i 1861 med Anna Sivertsdatter (1832-?) fra Røstad. De fikk ett barn:

  1. Paul f. 24.8.1865.
bilde av Karen Røstad bilde av Jens Røstad

Mellom 1872 og 1886 eide kommunen hele bruket. De delte fra tomt til skole, resten kjøpte Jens Petter Røstad (1854-?) fra Skalandet. Han ble gift første gang 1861 med Karen Elisabeth Antonsen (1861-?) fra Bjugn. De fikk ett barn:

  1. Haakon f. 20.3.1885 på Skalandet, eier av Neri'gården hvor han var fostret.

Jens Røstad fikk som enkemann barn med Anne Elisabeth Andersdatter Opphaug:

  1. Anders Gerhard f. 28.5.1888.

Jens Røstad giftet seg andre gang i 1889 med Margrethe Marie Rasmusdatter (1871-?) fra Hovde. De fikk elleve barn:

  1. Peder Rasmus f. 1891. Reiste til USA i 1910.
  2. Karl Emil f. 1893. Reiste til USA i 1920.
  3. Jakob Henrik f. 1894. Fikk fradelt gården Stokksletta i 1921.
  4. Trygve f. 1896. Reiste til USA i 1923. Hadde ei datter, Margit, med Hjørdis Lund.
  5. Amanda Mathilde f. 1897 d. 1976. G.m. Karl P. Næsset, eiere fra 1931 til 1974.
  6. Solveig f. 1901. G.m. Einar Faldahl.
  7. Jørn f. 1903.
  8. Marie f. 1906. G.m. Kåre Hatlen på Jarlheim.
  9. Petter f. 1908. G.m. Hjørdis Vasskog.
  10. Eva f. 1913 d. 1931.
  11. Herdis f. 1917. G.m. Bård Valmo.

Bruket ble solgt på tvangsauksjon i 1929 til Ørland Sogneselskap, men i 1931 var det atter i familiens eie.

Det ble kjøpt av datteren Amanda Jensdatter (1897-1976). I 1938 ble hun gift med Karl P. Næsset (1902-1975) fra Nesset under Uthaug, de fikk ingen barn, men hadde to adoptivbarn:

  1. Kristin Larsen, gift Ferguson f. 21.11.1937.
  2. Arvid Kristian Næsset f. 17.1.1940.

Kristin Ferguson (1937- ) og Arvid Kristian Næsset (1940- ) kjøpte eiendommen i 1974, Kristin Ferguson solgte sin andel til Arvid Kristian Næsset i 1986.

Om vi kan tillate oss litt "slarv", så døpte ungdommene i grenda om dette bruket til Karelen. Grunnen til dette skulle være at Karl P. Næsset var opptatt av konflikten og krigen om det karelske nes i Finland. Det karelske nes og Ladoga-Karelen var en del av Finland til 1940, så invadert av Sovjetsamveldet, gjenerobret 1941, men på nytt avstått i 1944. Etternavnet Næsset gjorde det enkelt for ungdommene.

Opplysninger om gården Opphaug og personene her finnes i Ørlandsboka, bind III, side 363.

Åpningssiden for matrikkelgården Opphaug
Index for gårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag