Båhus festning ble først anlagt av Håkon 5. i skjæringspunktet mellom tidens tre nordiske riker, der Göta älv deler seg i to nær munningen. Borgen ble oppført i flere etapper. Den var omgitt av en sammenhengende ringmur, 3 meter tykk og 8,5 til 13,5 meter høy. Den strategiske plasserte og sterke festningen kom til å kontrollere et eget slottslen, Båhus len, og spilte en viktig rolle i norsk og nordisk politikk fra slutten av høymiddelalderen.
