litografi av Austråttborgen

Matrikkelgården Austrått
L.nr. 189
G.nr. 182

flyfoto av Austråttborgen

kart over Austrått
kart av gården

Austrått er et sted ørlendingene er stolte av, det er hit vi tar våre gjester, det er herfra vi forteller vår historie og det er Austrått som gjenfinnes i navn og bilder når institusjoner skal presentere seg.

Vi knytter vår eldste historie til dette stedet. Navnet Austrått som "gården østpå" tilsier kanskje at et maktsenter har ligget lenger vest, kanskje på Opphaug, hvis vi tenker oss tilbake til Olav Tryggvasons tid. Men deretter ble Austrått mer og mer maktsenteret og eierne rådde over store landeiendommer.

Austrått som jordeier vedvarte helt fram til vårt århundre. Fru Inger makeskiftet til seg kirkelig gods på Ørland mot jordeiendommer andre steder. Leilendingene og husmennene under Austrått hadde arbeidsplikt på gården Austrått, dessuten var det ansatt et stort tjenerskap.

Jorda på Austrått ble etter hvert skyldsatt og solgt til de som inntil da hadde vært leilendinger eller husmenn. Her er en oversikt over denne fradelingsprosessen fra løpenummer 189 og senere gårdsnummer 82: Skyldsettinger.

At gårdsbruket Austrått var stort ser vi av antall kyr fra 1657 til 1703. 1657-87 kyr, 1682-36 kyr, 1684-40 kyr, 1686-76 kyr, 1703-40 kyr. Kornavlingen lå på omlag 300 tønner korn, fordelt på bygg, havre og blandakorn.

Opplysninger om Austrått finnes i Ørlandsboka, bind III, fra side 460.


Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag