Gjertrud Narvesdatter

Av Terje Sørensen

Gjertrud Narvesdatter, d. etter 1502, var datter av Narve Jakobsson (nevnt 1424 - 1444 på Austrått) og Philippa Borkvardsdatter Krummedike (d.1453). Som enke ble Gjertruds mor andre gang gift med Henrik Jensson Gyldenløve (d. ca.1478), men de fikk ingen barn. Austrått ble etter Narves død tatt hånd om av hans bror Mats Jakobsson (nevnt 1424 - 1455), men Philippa fremmet sak på vegne av datteren, og på et riksrådsmøte i Trondheim, ble Gjertrud tildømt gården og godset.

fotografi av Borgholm slott
Grenholms slottsruiner

Gjertrud Narvesdatter ble ca.1462 gift med ridder Magnus Stensson Gren. Han tilhørte en gammel smålandsk slekt. Han var sønn av Sten Haraldsson Gren og Cecilie Nilsdatter Røde som bodde på Åls setegård ved innsjøen Roxen nær Linkøping. Setegården ble seinere kalt Grensholm etter familien. Før han ble gift med Gjertrud Narvesdatter, hadde Magnus Gren vært gift med Ingeborg Karlsdatter Sture.

Magnus Gren deltok i 1434 i opprøret mot Erik av Pommern (1382 - 1459), men byttet seinere side da han fikk Borgholms slott på Øland med forleninger, 1436-40. Da Christoffer av Bayern (1418 - 1448) regjerte, kom ridder Gren med i riksforstanderkollegiet, 1442 - 1445. Kongen gav ham Stockholms slott i forlening, og han var høvedsmann på Stockholms slott 1442-1446 og deretter på Åbo slott 1446-1450. Magnus Gren var i slekt med Karl Knutsson (Bonde) (ca.1408 - 1470), og etter at Karl besteg tronen i 1448, stilte han Magnus Gren og Birger Trolle (ca.1401 - 1471) i spissen for en ekspedisjon som hadde til hensikt å rykke Gotland ut av Erik av Pommerns hender, men så falt Magnus i unåde hos kongen som mistenkte ham for forræderi. Han fant det derfor best å forlate Sverige og gå i landflyktighet. Men da han under reisen prøvde å sette seg i besittelse av et hamburgsk kjøpmannsskip, ble han tatt til fange av et krigsfartøy og ført til Lübeck. Etter å ha blitt løslatt fra et fengselsopphold der en tid, begav Magnus Gren seg til Danmark og trådte i 1450 i tjeneste hos unionskongen Christian I (1426 - 1481). Julen 1451 ledet han danske sjøstyrker under herjinger på den svenske østkysten. Året etter gjorde han sammen med Olof Axelsson et mislykket forsøk på å bemektige seg Stockholm. At han av det svenske riksrådet på grunn av forræderi ble dømt til å miste liv, ære og eiendom (15.september 1453), betydde ingenting. 1453-1455 var Magnus Gren høvedsmann på Bergenshus festning og slott.

fotografi av Borgholm slott
Borgholms slottsruiner

I 1456 erobret han Øland for kong Christian I, og fikk da øya med Borgholm slott i forlening. På Borgholm slott utferdiget broder Olof Nilsson, prior i Eskilstuna kloster et delaktighetsbrev i Johannitterordenens privilegier m.m. for ridder Magnus Gren og hans hustru Gjertrud Narvesdatter (Rømer). Ridder Gren beholdt slottet til 1472 da det ble inntatt og gjenerobret av svenskene. Magnus Gren døde i slutten av 1473 "fattig og forvist, savnet av ingen, hatet av mange, og fryktet av alle".

Fru Gjertrud Narvesdatter er flere ganger omtalt i brev fra middelalderen, bl.a. i forbindelse med eiendomsoverdrageler på Sjælland i Danmark og med forleninger i Sverige.

Hun tok Austrått gård og gods i arv etter sin far, men gården ble deretter av henne og hennes formyndere overdratt til Gjertruds stefar, Henrik Jensson Gyldenløve.

Hans ættebakgrunn er noe usikker, men han var av norsk adel, trolig med væpnerstatus, og han var i nær slekt med erkebiskop Aslak Bolt. Henrik Jensson må ha vært en holden mann. Han hadde midler til å kjøpe Austrått (av Gjertrud Narvesdatter), og det var ingen småsum han måtte ut med: 1000 lybske mark, 20 rhiskgylden og 400 ekornskinn, omregnet ca.1500 danske mark, tilsvarende verdien av 2000 lauper smør. Henrik Jensson Gyldenløve døde ca.1477*, og Gjertrud anla sak mot stefarens enke, Eline Nikolausdatter Kane, som han hadde giftet seg med etter at Philippa døde. Gjertrud ville ikke anerkjenne stefarens kjøp av Austrått med tilhørende eiendommer. Hun mente det var hennes eget arvegods fra sine foreldre. Av den grunn stilte hun, med samtykke av sine fettere Jakob og Otte Matssønner, hele Uthaug og spann i Innstrand som pant for de pengene som Henrik Jensson hadde lagt ut, inntil saken etter tre år ble endelig avgjort. I brev av 10. november 1478 skrevet i Trondheim sluttet de to fruene, Gjertrud Narvedatter og Eline Nikolausdatter Kane, forlik. I brevet er det også nevnt at Otte unte og gav Bjugnholmen og Kvernstødet inne i Bjugn til fru Eline for leie i samme tid.

fotografi av Borgholm slott
Borgholms slottsruiner

Gjertrud Narvesdatter og Magnus Green ble boende i Sverige. De fikk flere barn** og en stor etterslekt. Det var Gjertruds farbror Mats Jakobsson (Rømer) som overtok Austrått.

* Note: Noen forskere antar at Austrått gikk i arv direkte fra Henrik Jensson til sønnen Nils Henriksson Gyldenløve, og at sønnen fikk enda mer rikdom gjennom sitt giftemål med fru Ingerd Ottesdatter som riktignok hadde ættetilknytning til Austrått, men som kom fra det nåværende Fredrikstad-område. Det er altså for hennes del snakk om et inngifte som i sin tur førte til at hun som enke ble eier av Austrått.

** Note: I 1464 utstedte pavens fullmektige, Marinus de Fregeno, på Borgholm et avlatsbrev for ridder Magnus Grens datter Philippa som belønning for hennes innsats i krigen mot de utro tyrkerne. Brevet gir Philippa rett til å velge en skriftefar som "en gang i hennes liv og en gang i hennes dödsstund" kan gi henne full syndsforlatelse. En annen datter, Margareta Gren, ble gift med Christiern Bengtsson Oxenstjärna. En sønn, Ivar Magnusson Gren, var riksråd. Han omtales første gang 1464, da han var med i en reisning for å få Knut Knutsson innsatt på nytt som Sveriges konge. Siden ble han fiendtlig innstilt til Karl, inntil han igjen var med og hyllet ham da Karl for tredje gang kom til makten i 1467. I 1471 deltok Ivar Gren i slaget på Brunkeberg i Stockholm der danskene under Christian I ble slått av Sten Sture d.e.. Etter freden mellom Sverige og Danmark i 1472 ble Ivar Gren boende i Sverige.


Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag