|
|
|
|
|
|
Georg Walentin Hammer var født 23. mars 1861 i Maridalen i Aker. Han var sønn av fullmektig ved jernverket der, Johannes Ohlsen (1820-1896) fra Østre Toten og Mathilde Emilie Ohlsen, med pikenavnet Gundersen (født 22. april 1833 i Kristiania, død 20. juli 1917). Georg Walentin ble døpt i hjemmet i Maridalen sankthansaften 1861. I kirkeboken for Vestre Aker er bostedet oppgitt til å være "Maridalshammeren", også kjent som bare "Hammeren". Familien flyttet i 1865 til Eidskog, hvor faren ble den første stasjonsmesteren på Årbogen stasjon. En gang før 1873 flyttet de til Eidsvoll, hvor faren arbeidet på jernbanen. I 1875 var 14-årige Georg Walentin kontorist på dampskipskontoret i Gjøvik. Han losjerte da hos en hotellvertinne der i byen. Samtidig er han oppført i tellingen for Eidsvoll også dette året. Der står det at han "hjælper Faderen" som arbeidet ved jernbanen. Sammenhengen her kan jo være at jernbanen, som gikk bare til Eidsvoll på den tiden (Hovedbanen), hadde forbindelse med dampskipsruta på Mjøsa hvor Skibladner gikk og besørget den videre kommunikasjonen opp gjennom landet, bl.a. til Gjøvik som var ett av anløpsstedene.
Georg Walentin Hammer ble gift med Ragna Carlsdatter Schjøll, født 1862 i Østre Aker. Hun var datter av forpakter på gården Hasle i Østre Aker, Carl Andersen Schjøll (f.1835 i Drammen), og hustru Kaja Eulalia Gundersdatter Hansen (f. 1838 i Christiania). Matrikkelen av 1886 oppgir G. W. Hammer som bruker av Stormyren (139/21) under Opsal øvre i Lier ved Drammen. På 1890-tallet bodde Hammer en tid i en storslått villa i Sandakerveien 52 i Kristiania. Villaen var oppført 1889 - 1891 for direktøren ved Akerselvens Papirfabrikker, Hartwig Bache-Wiig etter tegninger av arkitekt Harald Olsen. Den unge Hartvig Bakke var pleiesønn hos Olai Viig i Trøgstad, derav dobbeltnavnet. Han drev og eide Bønsdalen cellulosefabrikk i Eidsvoll sammen med broren Carl, før han flyttet til Kristiania i 1889. I løpet av 1890-tallet ble huset overtatt av brukseier G. W. Hammer. Hartwig Bache-Wiig og broren Carl drev en risikabel virksomhet. Deres fabrikk var høyt belånt, og stod sentralt i konkursen i Den norske Discontobank, som utløste krakket i Kristiania i 1899. Også husets nye beboer G. W. Hammer ble rammet av dette krakket.
Ved folketellingen 1900 bodde G. W. Hammer i Cort Adkers gt.3b i Kristiania. Akkurat da folketellingen ble holdt, var han midlertidig bosatt i Stockholm. Da ble han titulert som brukseier. Folketellingen for Kristiania by 31.12.1904 oppgir atter Sandakerveien 52 som Hammers boligadresse. Han nevnes da som generalkonsul og verkseier. Til husstanden hans hørte hustruen Ragna Hammer, svigermoren enkefru Kaja Eulalia Schjøll, et par andre medlemmer av Schjøll-familien samt en 61 år gammel kjøpmannsdatter fra Bergen, frøken Julie Gerhardsdatter Branditz von Schnelle (f. 1839) som var rentenist. I huset var det også stuepike og kokke, og Hammer hadde egen kusk.
I folketellingen for Kristiania 1.2.1907 ses Georg Walentin Hammer oppført som enkemann, så Ragna Hammer var sikkert død på dette tidspunktet. Kokka som han hadde i 1904, Gudrun Hansen (f. 1883 i Eidsvoll), var nå blitt husbestyrerinne. Boligadressen denne gangen var en leiegård ved Torvet i Kristiania. Det oppgis at Hammer kom flyttende dit fra Robsrud i Skedsmo i juli 1906.
Da Austrått var til salgs i 1912, ble gården kjøpt av konsul G. W. Hammer. Han hadde slottsborgen som residens fram til 1914 da eiendommen på nytt ble solgt. Agronom Olaf Arnstad som var gårdsbestyrer på Austrått fra 1910, fortsatte i denne stillingen også i Hammers eiertid. I 1915 finner vi G. W. Hammer registrert som verkseier med adresse i Rådhusgt. 1-3 i Kristiania. Han hadde samtidig privatadresse på Grorud i Aker.
|
Georg Walentin Hammer var en av automobil-pionerene her i landet. Motorvogn nr.31 i Kristiania ble registrert på G.W. Hammer 27.05.1905, og besiktiget av ingeniør J. Salvesen samme dag. I motorvognregisteret finner vi følgende: "Motorvogn til offentlig personbefordring fra holdeplads. Plads for 2 personer - fører iberegnet."
Det aktuelle nummeret har det imidlertid i tur og orden vært benyttet til registrering av hele fire forskjellige motorvogner. I protokollen ser det ut som om en lapp ( av papirsparehensyn?) har blitt klistret over tekstdeler som kunne ha gitt mer informasjon om konsul Hammers bil.
Redaksjonen i tidsskriftet "Norsk Motorveteran" har imidlertid klart å fremskaffe papirer som viser at bil nr.31 i Kristiania ganske riktig var innregistrert som drosje ved utløpet av mai 1905 .- midt oppe i unionsoppløsningen. De samme dokumentene røper at bilen skal ha vært av typen Waltham Orient Buckboard, en av de mest primitive biltypene som noensinne er blitt bygd i regulær serie fra fabrikk. Den bestod hovedsakelig av treverk, og hadde ingen beskyttelse mot vær og vind. Heri ligger nok forklaringen på at biltypen aldri slo godt an som drosje.
I de nevnte dokumentene står følgende spesifikasjoner på bil nr.31: 1 syl., 5 HK bensinmotor, 12 liter væskebeholder (bensintank?). Åpen 2-seter. Bredde: 120 cm. Vekt: 250 kg.
I tilgjengelig norsk billitteratur (for eksempel "Bilens Historie" av Peer Gretland) opplyses det at drosjebiler ble tatt i bruk i Kristiania i 1908. Men i aftenutgaven av Dagbladet 29.05.1905 stod en liten notis som tyder på at den første automobildrosjen i Norge var i drift tre år tidligere. I notisen stod dette: "G.W. Hammer har faat Tilladelse til at begynde Forsøg med Automobildroscher til Kjøring fra Holdepladse. Hvis det første Forsøg falder heldigt ud, agter han at anskaffe 10 saadanne Droscher, der altsaa skal konkurrere med de almindelige Vognmandsdroscher" (dvs. hestedrosjer).
Av registreringsprotokollen ser vi at bilen som ble registrert i 1905, var inne til kontroll i 1906, samt i 1907. Fra 8. juni sistnevnte år fikk den ny eier.
Georg Walentin Hammer var også engasjert på andre felter. I 1899 sponset han en polarekspedisjon med 10 000 kroner. Ett av målene med denne ekspedisjonen var å lete etter den svenske ingeniøren og ballongflygeren Salomon August Andrée (1854 - 1897) og hans to medoperatører som havarerte med ballongen "Ørnen" 14. juli 1897 nær 83 ° N under et forsøk på å nå Nordpolen. De tre ballongflygerne hadde etter en slitsom marsj over drivisen klart å nå Kvitøya og slått leir der den 5. oktober, men hadde kort tid deretter bukket under.
Den 5. oktober 1915 stod denne korte notisen i Nordlands Avis: "Generalkonsul G. W. Hammer i Kristiania har skutt sig." I ministerialbok (1901 - 1919) for Oslo domkirke kan en lese dette: Enkemann, generalkonsul Georg Walentin Hammer f. 23. mars 1861 i Vestre Aker, bosatt i Rådhusgt. 1 & 3, døde 30. september 1915 av "skudsaar i brystet (selvmord)". Han ble begravet 5. oktober og jordfestet på Vår Frelsers gravlund kl. 2 1/2. (14.30?). Pastor Johannes Blaauw forrettet.
Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag