|
|
|
|
|
Olav Otteson Rømer, d. ca.1513, var sønn av Otte Matsson Rømer og fru Ingeborg Lydersdatter (Struds?/ van Bergen?). Olav Rømer var til stede under kroningen av kong Hans i Trondheim 20.juli 1483. Han ble befalingsmann på Bergenhus festning etter sin far, og var der i flere år. I 1508 ble hans far fradømt laksefiskeri i Sokndal i Ryfylke til fordel for Verne kloster, men Olav Rømer kunne ikke godta dette, så han tok opp saken igjen. Den endte med forlik.
Olav var sterkt imot fremmedherredømmet i landet. I slutten av 1400-årene og på begynnelsen av 1500-tallet var det stor uro i Norge. Det var oppstand mot kong Hans (1455 - 1513) fordi han på tross av inngåtte avtaler sendte fremmede lensherrer, fogder og andre tjenestemenn til landet. Mange av dem var rå og hensynsløse, og folk reiste seg til organisert motstand. I 1502 sendte kongen prins Christian (1481 - 1559) for å dempe motstanden. Prinsen ordnet med forsterkninger til den danske kommandanten på Båhus festning, Henrik Krummedike, og overlot til ham å prøve å få slutt på urolighetene. Ved riksrådets hjelp kom partene sammen til fredsforhandlinger. På dette møtet ble Knut Alvsson drept av Henrik Krummedike og hans menn.
|
|
I 1507 var prins Christian i Oslo. Det var fremdeles uro, og det gikk mange rykter. På et møte fikk prinsen vite navnene på 4 norske stormenn som var misfornøyd med hans framferd i landet. Det var Olav Matsson Rømer, Nils Henriksson Gyldenløve, gift med Olavs søster Ingerd Ottesdatter, Olav Gilde og Hamars biskop Karl.
I året 1510 hadde Olav Rømer reist seg mot kong Hans og satte seg i besittelse av kongsgården i Bergen. Her innsatte han sin egen fogd.
Olav Rømer er også nevnt i et dokument skrevet i Malmø 25. april 1512 (DN 10, nr.305). I brevet ble Olav Rømer bedt om å møte kongen og hans råd på førstkommende herredag i København. Sammen med Olav Rømer skulle også Nils Henriksson Gyldenløve og andre arvtakere etter Otte Matsson møte. Henrik Krummedike hadde fremsatt fordringer mot dem. Olav Rømer møtte for herredagen og gjorde rede for Austrått* og sine andre eiendommer, og han fikk beholde dem.
Olav Rømer var antakelig lensherre på Tønsberghus i 1513. En tid skal han også ha bodd på gården Hesby på Finnøy i Ryfylke. Olav døde ca.1315. Med ham døde den mannlige linjen av den yngre Rømer-ætten ut.
* Note: At "Olav Rømer møtte for herredagen og gjorde rede for Austrått og sine andre eiendommer", er en formulering som brukes i Hjalmar Uthaugs "Austråts saga". Dersom formuleringen skal tolkes dit hen at Olav var eier av Austrått i 1512, ser dette ut til å stride mot en annen oppfatning: Etter den arvet Nils Henriksson Gyldenløve gården og godset fra faren Henrik Jensson (Gyldenløve) som i sin tid hadde kjøpt godskomplekset (før 1478). Det skal siden ha vært gjennom Nils Henrikssons ekteskap med Ingerd Ottesdatter at Austrått igjen kom i Rømer-eie. Hvis arvegangen var slik, må det bety at Austrått ikke gikk som slektsarv i rett nedadstigende linje til Olav fra hans far (og farfar), og så til fru Ingerd som Olavs nærmeste arving etter hans død.
Viktigste kilder: Aschehougs Norgeshistorie: Halvard Bjørkvik: Folketap og sammenbrudd 1350 - 1520 (1996). Hjalmar Ythaug: Austråts saga (1975)
Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag