Otte Rømer og fru Gjertrud til Austrått

Av Terje Sørensen

skjold

Otte Rømer (Reymare), f. ca.1340, d. ca.1411, har i slektshistorisk sammenheng tradisjonelt vært oppført som sønn av ridder og riksråd Svale Ølversson som omtales flere ganger i årene etter svartedauden. Svale døde i 1363. Det finnes to oldbrev som nevner en forbindelse mellom ham og Otte Rømer. Det ene er skrevet i Bergen 1389. Her fremgår det at Svale Ølversson hadde eid noen sjøhus i Bergen og at Otte fulgte etter ham som ny eier. Det andre brevet er skrevet på Tomb i Råde 1399. Det gjelder et forlik om grensen mellom to eiendommer. På baksiden av brevet er det skrevet med håndskrift fra 1500-tallet: "Hr. Otte Rømerz godz og Halfwer Halduarssonz som var Hr. Svale Aulverssons godz." Det er imidlertid ingen av disse to brevene fra middelalderen som gir noen håndfaste opplysninger om slektskapsforholdet mellom Svale Ølversson og Otte Rømer. Heller ikke andre middelalderkilder gir uomtvistelige belegg for at de var far og sønn.

skjold
Erling Vidkunssons segl

Otte Rømer ble gift med Gjertrud som dessverre ikke nevnt med patronymikon eller familienavn. Man har likevel antatt at hun var datter av ridder Erling Vidkunsson (ca.1292 - 1355) av Bjarkøy og Giske, Norges rikeste og fornemste mann på sin tid. Han var eier av Giske-, Bjarkøy og Stovreim-godsene og var gift med Elin Toresdatter Tornberg, datter av kansler Tore Håkonsson, og gjennom henne fikk han også store eiendommer på Østlandet. Erling Vidkunsson ble ridder 1316, og ledet det norske riksstyret i perioden 1323 - 1331 som drottsete (visekonge) for den umyndige Magnus Eriksson (1316 - 1374), Norges og Sveriges felleskonge fra 1319.

Etter noen kritiske undersøkelser vedrørende enkelte middelalderslekter, er det fremsatt formodninger om at det heller var Svale Ølversson som var far til Gjertrud, og ikke som før antatt far til Otte Rømer. Videre hevdes det at Ottes far var Henning Henningsen Rømer og at sistnevnte var sønn av Henning Rømer som nevnes år 1304. Et forsøk på å sette opp en slektstavle med Otte Rømers avstamning er gjort her. Men uansett om Gjertrud var en Erlingsdatter eller en Svalesdatter, så har man holdt fast på antakelsen om at det var hun som arvet Austrått, og at Otte Rømer ble herre til gården og godset da han giftet seg med henne i 1361. I historien er Otte Rømer nevnt som den mektigste og den mest kjente av Rømerslekten.

skjold
Eksempel på brev fra denne tiden

Den 29.september 1361 skrev kong Magnus Eriksson (nevnt ovenfor) og hans sønn Håkon 6. Magnusson (1380 - 1380), som ble konge i Norge i 1355, et brev på Båhus slott. Det heter i brevet at Otte Rømer hadde vært meget lenge i deres tjeneste, og var pålitelig og pliktoppfyllende. Kongene ville derfor lønne ham godt og gi ham noe gods som hadde tilhørt baron Audun Hugleiksson Hestakorn (ca.1245 - 1302), men som etter hans død var tilfalt kronen.

Otte Rømer var til stede på Båhus 1. juli 1370. Han forsegler da kong Håkon Magnussons kunngjøring om våpenhvile med hanseatene. Otte Rømer forseglet også en rekke andre dokumenter.

Et nytt våpenmerke kom til Austrått med Otte Rømer: Skjoldet er delt i to felter, i første felt en halv lilje fast på delingen, i andre felt to bjelker.

I 1372 ble Otte Rømer utnevnt til skattemester og befalingsmann i Trøndelag. Han ble utnevnt til sysselmann i Hålogaland i 1385.

Da kong Håkon Magnusson døde 1380, ble sønnen Olav Håkonsson, som da var 10 år gammel, kåret til konge på Øreting. Det ble opprettet et formynderråd, og Otte Rømer ble valgt til medlem av rådet som skulle forestå lovgivningen og ivareta utenrikspolitikken. Otte Rømer var med i formynderrådet til kong Olav døde i 1387.

I 1393 ble Bergen angrepet av vitalianerne (tyske sjørøvere) med hær og flåte. De var utrustet av slektninger av Albrecht av Mechlenburg (ca.1340 - 1412), som var søstersønn av Magnus Eriksson og svensk konge 1364 - 1389. Tyskerne ville at Bergens borgere skulle hylle Albrecht som Norges konge. Otte Rømer var da i Trøndelag, men han seilte med sine menn til Bergen og overmannet sjørøverhæren som bestod av 18 skip og 900 mann, og gjenerobret Bergenhus festning. Otte hadde rang som væpner enda i 1397, men fikk seinere ridderverdighet, antakelig i København i 1399.

Otte Rømer arvet som nevnt ovenfor, noen sjøhus i Bergen. Siden kjøpte han flere hus der i byen. Han eide dessuten gårder i Steigen, Brønnøy, Strinda og andre steder. Han drev også redervirksomhet. Skipet "Reimar Sudine" som forliste ved Torshavn, skal ha tilhørt ham. Otte Rømer døde ca. 70 år gammel i 1411. Det skal ha vært nært slektskap mellom ham og erkebiskop Aslak Bolt.

Gjertrud til Austrått og Otte Rømer hadde tre barn:

  1. Svale, f.ca.1363. Han arvet Stovreim, var riksråd og væpner, deltok i riksrådforhandlinger i Marstrand 1389. Han var blant arvingene til Nordfjordsgodsene.
  2. Margrete, f.ca.1365, g.m. Gaute Erikson Galtung fra Stedje i Sogn. Slektsgården var Torsnes i Jondalen i Hardanger. Han var riksråd og ble valgt som utsending i viktige saker. Margrete og Gaute ble begravet i Gimsøy kloster.
  3. Elsebe, d. ca 1448. Hun overtok Austrått.

Viktigste kilde: Hjalmar Uthaug: "Austråts saga" (1975)


Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag