Otte Matsson Rømer og Fru Ingeborg Lydersdatter av Austrått Av Terje Sørensen

Otte Matsson Rømer, d. ca.1510, var sønn av Mats Jakobsson (nevnt 1424 - 1455) og Gro Alvsdatter Bolt (d. etter 1472). Han oppholdt seg ikke så mye på Austrått, for han ble tidlig høvedsmann på Båhus festning. 1463 var han væpner. Dette året var han til stede på Nes på Hedmark og var vitne for sin fetter Alv Knutsson i forbindelse med et gårdskjøp. I 1481 var han riksråd og ved alle viktige begivenheter i landet de følgende årene er han nevnt. Han gjorde alt for å få nordmenn med seg til å hevde landets rett mot undertrykkelse. Som riksråd deltok han i 1483 i et møte i Bergen. Riksrådet besluttet da å iverksette et oppgjør med tronfølgeren Hans (1455 - 1513) som allerede 1481 var blitt regent i Danmark, men enda ikke var kåret til konge i Norge. Riksrådet ville vente med å hylle ham inntil Hans hadde levert alle slott og len som var i fremmed besittelse tilbake til Norge og til all skade som hadde skjedd, var utbedret. Tronfølgeren var rask til å ordne dette, så hylningen fant sted i Halmstad 1483. Samme år var Otte Rømer i Trondheim, hvor kongekroningen fant sted 20. juli. Det var trolig ved denne anledningen at Otte Rømer ble slått til ridder. Otte Matson Rømer var befalingsmann på Bergenhus festning i 1489 - 1499. I 1489 deltok han som riksråd på et møte i København. Ved den anledningen ble hertug Christian utnevnt som sin fars, kong Hans's, etterfølger til tronen. I et dokument som ble skrevet i 1491, foreslo kong Hans et møte i Kalmar mellom Danmarks og Norges riksråd. Otte Rømer møtte der som norsk representant. Det var situasjonen som hadde oppstått da Sverige under ledelse av Sten Sture d.e. hadde nektet å anta kong Hans som regent. Otte Rømer var også kongens fogd i Hardanger en tid.

I 1490 fikk Otte Rømer og hans søsken ? av arven etter junker Hans Sigurdsson, som var sønn av drottseten Sigurd Jonsson (Ottes mormorbror). Arvedelen som tilfalt Otte Rømer og Austrått var Hval i Sogn med underliggende gods, Åkrehavn og Lid i Sunnhordland, Sandøya i Finnmark, Berg i Senja, en gård på Bjarkøy samt atskillig gods på de skotske øyer.

Ifølge et brev som ble nedtegnet i Bergen 1492 gav Otte Rømer Domkapitlet i Trondheim "til felles bordhold" ½ spann leie i en gård på Byneset. Han gav også en eiendom til Martens kirke i Bergen, og året etter gav han halvparten av gården Børstebakke i Rygge til Verne kloster.

Otte Matsson Rømer var gift med Ingeborg Lydersdatter (Struds? /van Bergen?). Når Otte Rømers hustru er tillagt navnet "Struds" i ettertid (fra 1700-tallet av), skyldes det at daværende forfattere visste at et våpen med en struts fantes på Austrått, men de visste ikke hvem av beboerne som førte våpenet - så de gjettet på henne, fordi hennes slekt var ukjent. Våpenskjoldet har dessuten initialene I. S. Nå finnes det flere bevarte fremstillinger av våpenet med en gående struts, bl.a. i "Herman Bielkes Vaabenbog" (utgitt av Harald Nissen i Heraldisk tidsskrift), men også på inngangsportalen til Austråttborgen og over loggiaen midt på bygningens hovedfløy. I tråd med dette har det så vært antatt at Lyder Struds, som er nevnt i historien som Norges Rikes Hovmester, var Ingeborgs far. Nå tror flere forskere at fru Ingeborg var datter av den svenske Lyder Lydekesson van Bergen. Han stammet sannsynligvis fra stedet Bergen på øya Rügen i Nord-Tyskland.

Otte og Ingeborg hadde to barn:

1. Olav, d. ca. 1513. Med ham døde den mannlige linjen av den yngre Rømer-ætt ut.
2. Ingerd, d. 1555. Hun er identisk med den navngjetne Fru Ingerd til Austrått.
   I noen (usikre?) slekttavler blir Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter oppført med en datter til:
3. Dorthe Ottesdatter, f. ca.1465, g.m. Erik Jensson til Vikstrup på Fyn, Danmark.

Viktigste kilder:
Aschehougs Norgeshistorie: Halvard Bjørkvik: Folketap og sammenbrudd 1350 - 1520 (1996).
Hjalmar Ythaug: Austråts saga (1975)

Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag