Peder Rinde
|
Peder Rinde |
 Peder Rinde, 1876 |
Peder Eilertsen Rinde, f. 6.10.1844, d. 9.11.1937 var eier av Austrått 1908 - 1912. Han var født på Rinde i Sannikedal (seinere kalt Sannidal som ble innlemmet i Kragerø 1960). Han var sønn av gårdbruker og skipsreder Eilert Rinde og hustru Johanne f. Christoffersdatter Svenum. Peder Rinde gikk Bratsberg amts landbruksskole og på tegneskole i Skien.
Han ble bestyrer av Sannikedal handelssamlag på strandstedet Kil 1873 og drev samtidig skipsrederi og trelastforretning. Rinde kjøpte gården Kalstad i Skåtøy 1886 og bodde der til 1912, da han solgte gården. Samme år solgte han også Austrått som han hadde kjøpt i 1908.
Alt i 1870 ble han innvalgt i Sannikedal formannskap og var ordfører der 1871 - 74 og 1879 - 82. Etter flytting til Kalstad var han ordfører i Skåtøy (som i 1882 ble utskilt fra Sannikedal) 1886 -1902. Han var også med i amtsskolestyret og i amtsutvalget. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Bratsberg amt (nåværende Telemark fylke) 1877 - 1900 og 1906 - 1918, i alt 6 ordentlige og 2 overordentlige storting.
 Gårdsbestyrer Olaf Arnstad |
 Peder Rinde ca. 1920 |
Han ble vakt til politisk interesse særlig gjennom den jaabækske bondevennbevegelsen. Den første skuta han bygde, kalte han "Bondevennen". På alle måter var det Søren Jaabæks program han tok opp og førte videre i hele sin politiske virksomhet: folkeopplysning, bondedemokrati mot byråkrati, og sparsomhet i statshusholdningen. Han sluttet seg straks til venstresiden i kampen mot den sittende høyreregjeringen, og han ble en av førerne for en utpreget sparegruppe. Til å begynne med bestod gruppen av 8 unge tingmenn som hemmelig holdt møter og rådslo med hverandre. Snart vokste gruppen til 20. Den ble da kalt "Tyvebanden". I 1880 talte den 30 mann og fikk dermed oppnavnet "De 30 tyranner". Han var gjennom årene medlem av flere stortingskomiteer, bl.a. i gasje- og pensjonistkomiteen hvor hans virke gjorde ham lite populær i embetsmannskretser. I mange saker tok han sitt standpunkt uten hensyn til partikrav, og for å hevde sin politikk skapte han seg et eget presseorgan. Det var "Nordmannen", et såkalt "frisindet Venstreblad" som han grunnla i 1892 og selv redigerte til utgangen av 1900. Rinde skrev mange artikler om politiske og økonomiske spørsmål, også etter at han sluttet sin stortingsvirksomhet. 1916 - 1920 redigerte han det politiske månedsskriftet "Den norske bonden". I 1926 opptrådte han aktivt i kampen for opphevelsen av brennevinsforbudet. Hans "Livserfaringer" utkom i 1930. Men først i en artikkel i "Varden" 18.11.1936 tok han farvel med sine lesere. Da var han en mann på 92 år. Året etter døde han på Løvdal i Skåtøy.
Personkarakteristikk: I sin politiske kamp var Peder Rinde seig og stri, og motstanderne kunne ofte synes han var småskåren. Han hadde da heller ingen blendende egenskaper som kunne virke forsonende, og veltalenhet var ikke hans fremste egenskap. Han avskydde selv alle slags store talemåter og holdt seg til praktiske realiteter. Men han var slagferdig og skarp i debatter, og kunne møte dem som mente seg å være hans overmenn med vel beregnede sarkasmer. Han hadde en urokkelig tillit til seg selv og sitt praktiske skjønn. Peder Rinde la iherdig arbeid i å sette seg grundig inn i alle saker han måtte ta standpunkt til.
 1871 |
 Familien Rinde |
Peder Eilertsen Rinde ble gift 16.11.1871 med Ingeborg Andreassen, f. 11.8.1850, d. 1.11.1914, datter av skipsfører i Kragerø Lorents Andreassen og Anne Marie Hopp.
Barn:
Viktigste kilde: Norsk biografisk leksikon og ei bok av Sigvard Strandsted.
Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag