Simen Landeth og hans eiendomsselskap

Av Terje Sørensen

bilde
bilde
Simen A. Landeth

I 1914 ble Austrått kjøpt på auksjon av et konsortium bestående av Simen A, Landeth, Gunnerius Flakstad og Hans Christian Bull Heyerdal. Kjøpesummen var på ca.125000 kroner, samt omkostninger.

Simen A. Landeth, f. 1848 i Stor-Elvdal var elev ved landbruksskolen i Vardal i Oppland i 1865. Han ble gårdbruker og skogeier og overtok bruket Gammelstu Stai (12/6) i Stor-Elvdal etter svigerfaren. Han eide også flere andre bruk på Stai. I tillegg hadde han eiendommer i Øvre Rendal og Tynset. Han var med i direksjonen for Oplandske Kreditbank 1905 - 1921. Simen Landeth var gift med Oline Halvorsdatter Stai, f. 24.7.1855, datter av Halvor Helgesen Stai (1815 -) og Anne Olsdatter (d. før 1865), Storelvdalen sogn i Åmot, Hedmark. Barn:

  1. Anne, f.1876 i Stor-Elvdal
  2. Halvor, f.1878 i Stor-Elvdal
  3. Goro, f.1881 i Stor-Elvdal
bilde

Hans Christian Bull Heyerdahl, f.11.02.1860 i Christiania, var sønn av Nils Roth Heyerdahl (1830 - 1862) og prestedatteren Laura Christiansdatter f. Bull (1831 - 1922). I 1865 bodde moren, enkefru Heyerdahl, med sin familie på Hegdehaugen i Vestre Aker. I 1875 hadde familien flyttet til Pilestredet i Christiania. Hans Bull Heyerdahl studerte jus og ble overrettssakfører. Han var gift 1. gang 1887 med Marie Meidell, f.27.9.1863 i Nes i Hallingdal, d.26.2.1907 i Elverum. Hun var datter av overrettsassessor Frants Henrik Meidell og Annette Caroline Olivia Arntzen. I 1900 bodde de på Sterud i Elverum. 2. gang ble Hans Christian Bull Heyerdahl gift 1909 med Petra Marie Kirstine Holm, f.21.12.1872 i Drammen, d. 1.7.1926 i Elverum. Hun var datter av postekspeditør Iver Holm og Bertha Bredesen og var enke etter Thorvald Sjølie (1858 - 1898) fra Østerdalen. Hans Bull Heyerdahl hadde tre barn 1. ekteskap:

  1. Laura, f. 20.5.1888 i Elverum, d. 25.10.1931 i Harstad, g.1912 m. sakfører, seinere politimester i Senja, Gudbrand Jensen (1885 -). 2 barn.
  2. Bergljot Olivia, f.19.10.1889 i Elverum, g.1915 m. disponent Thomas Paust Andersen (1883 -). 2 barn.
  3. Franz Henrik Meidell, f. 16.11.1894 i Elverum, sakfører med juridisk embetseksamen 1917, g. 1919 m. Margrete Jahncke Christiansen. 2 barn.
bilde
Gunnerius Flakstad

Gunnerius Flakstad var født 23.6.1836 i Vang, Hedmark, som sønn av Erik Pedersen Flakstad og hustru Pernille Gulbrandsdatter. Gunnerius Flakstad var bryggerieier og gårdeier og bodde på Hamar. Han var med i direksjonen for Oplandske Kreditbank 1891 - 1920. Han var ugift og døde 27.5.1921.

I interessentselskapets eiertid foretok arkitekt Lorentz Harboe Ree og dr. Fredrik B. Wallem i samarbeid med arkitekt Bjarne Hvoslef grundige beskrivelser og detaljerte oppmålinger av Austråttborgen. Det skjedde bare kort tid før borgen ble rammet av lynnedslag og en ødeleggende brann 29.11.1916. Ved brannulykken ble det meste av slottsanlegget lagt i ruiner. Hendelsen vakte alminnelig bestyrtelse, men også vilje til å bøte på skaden og forsøke å gjenreise borgen hvis det lot seg gjøre. Men oppgaven var uløselig uten statens medvirkning., og i tiden 1916-1920 kom en ved underhandling fram til en ordning. Interessentselskapet som eide Austrått overdrog til staten borgruinen med det inventaret og utstyret som var blitt reddet under brannen, dessuten pyramiden, ca.40 mål hage og dyrket mark samt 10 000 kroner av assuransesummen, mot å få resten av assuransen utbetalt uten gjenoppbyggingsplikt. Eierne utstedte gavebrev til staten 7.3.1917. Dette foranlediget at Stortinget den 6.8.1918 besluttet at "den norske stat overtar som sin eiendom ... gaarden Austraat ..." Nå var Austrått slottsborg (b.nr. 51) skyldsatt fra hovedbruket allerede i 1912 og da med en skyld på 0,50 skyldmark. I 1919 ble også Pyramiden (b.nr. 59) skyldsatt, den med en skyld på 2,00 skyldmark. Det offentlige hadde planer om å sette borganlegget i stand etter brannen. For terminen 1917-1918 ble det bevilget 50 000 kroner mot at et tilsvarende beløp ble skaffet på annen måte. Her kom Fortidsmindeforeningen, avdeling Trondhjem, inn i bildet. Allerede 15.5.1917 hadde foreningen sendt ut et opprop om gjenreisning av borganlegget, og en pengeinnsamling til formålet ble startet. Det tok tid å reise 50 000 kroner, men i 1920 var alt klart for restaurering, og en komité for Austråttborgens istandsettelse ble oppnevnt. (Se nærmere under Austrått slottsborg, b.nr.51).

Hovedbruket ble overtatt av Oplandske Kreditbank på Hamar. Ørland kommune kjøpte Austrått (b.nr. 1) i 1935, men solgte eiendommen til Sør-Trøndelag Fylkeskommune i 1947. Det forelå planer om å starte landbruksskole på gården, men det ble det aldri noe av. Gården var forpaktet bort i alle år. Ny driftsbygning ble bygd i 1953 og nytt våningshus noen år seinere. Ørland kommune kjøpte gården tilbake i 1988 fordi den ble sett på som en verdifull enhet i sammenheng med resten av Austråttområdet.

Viktigste kilder: Ree og Wallem: "Østraat" (1916) ; Håkon A. Andersen (1992): "Austrått" og artikler i "Dagsposten" (1916).


Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag