Uthaug havn

Av Terje Sørensen

Uthaug havn
Uthaug ligger på nordvestsiden av Ørlandet ved utløpet av Bjugnfjorden. I nordnordvest fra Uthaugstranda stikker det ut en ca. 350 m lang lange, som inntil for få år siden hadde en omtrent 11 m høyt fjellparti, Holmhaugen, ytterst. Den nevnte tangen var skiller mellom to bukter, indre og ytre Uthaugsbukt.

kart over Ørland

Begge buktene har vært utsatt for vind og sjø fra nord til vest, men mot nordvest har likevel Holmhaugen gitt atskillig ly på den indre bukta, og denne var derfor helst benyttet som havn i eldre tid. Men når tilstrømningen under sildefiske enkelte år var særlig stor, ble også den ytre bukta benyttet.

Selv om det aktuelle området har ligget utsatt til rent værmessig, har det vært sentralt både som havn og anløpssted for kystfarten og for de rike sildefiskeriene som har foregått i distriktet. Likevel kunne det på grunn av de dårlige havneforholdene være atskillig risiko forbundet med å søke hit eller drive fiske herfra i tidligere tider.

foto av Uthaug havn
Indre Uthaugsbukt
foto av Uthaug havn
Ytre Uthaugsbukt

Hans Petter Hansen Utstrand (1830-1890) som også tidligere hadde virket for havneanlegg ved Uthaug, søkte i 1876 kommunestyrets bistand til å fremme saken, og etter at grunneierne ved påtegnelse på Hans P. Utstrands skriv av 28. oktober 1876 hadde erklært seg villige til å avstå den nødvendige grunn, anbefalte kommunestyret i møte den 29. desember 1876 havneforbedring ved Uthaug, men prioriterte likevel Beian havn i første omgang.

foto av Uthaug havn
Båter på Gammelhavna
foto av Uthaug havn
Sildefiskere på Gammelhavna
foto av Uthaug havn
Sildefangst ca.1902
foto av Uthaug havn
Gammelhavna
foto av Uthaug havn
Indre Uthaugsbukt
foto av Uthaug havn
Vestre molo
foto av Uthaug havn
Uthaugs nye havn
foto av Uthaug havn
Uthaugs nye havn
foto av Uthaug havn
Uthaugs nye havn
foto av Uthaug havn
Uthaugs nye havn
foto av Uthaug havn
Uthaugs nye havn
foto av Uthaug havn
Uthaugs nye havn
foto av Uthaug havn
Mudring
foto av Uthaug havn
Mudring ca. 1952
foto av Uthaug havn
Mudring på Uthaug
foto av havn
"Bruddet"
foto av havn
Steinbrudd Holmhaugen
foto av havn
Steinbrudd Holmhaugen
foto av havn
Støping av dekke
foto av havn
Uthaug havn
foto av havn
Uthaug havn

Hans P. Utstrand sendte deretter en søknad til havnedirektøren, Oluf Nicolas Roll (1818-1906) , den 12. februar 1877. I søknaden fremhevet han særlig at det var nødvendig å ha en havn på strekningen Vallersund – Storfosna, og at Uthaug ved sin beliggenhet egnet seg særlig godt som havneplass.

foto av portrett
Oluf Nicolas Roll
foto av portrett
Fredrik Meltzer Wallem

Ved havnearbeidskommisjonen befaring festet man sen ved tre opparbeidelser:

Av disse forslagene anbefalte havnearbeidskommisjonen i sin innstilling i 1880 alternativ 2. Kommisjonen gikk inn for å få arbeidet utført fra 1891 til 1895.

Den 18. februar 1895 ble det sendt søknad til Indredepartementet fra en hel del fiskere, skippere og næringsdrivende om at saken måtte fremmes. Søknaden ble anbefalt av Ørlandets herredsstyre i møte den 25. februar 1895 og av fogden den 12. mars s.å. Enda en søknad kom fra 119 skippere den 16. september 1895. Videre fikk Indredeparetementet søknad fra 39 nordlandsskippere datert Bodø den 4. mars 1895, og en søknad fra Ørlandets og omegns fiskere ved "Fosens Fiskeriselskab" , med anbefaling fra "Ørlandets Sjømandsforening" og fra fiskeriinspektøren, Fredrik Meltzer Wallem (1837-1922).

Blant fiskere og fartøyfolk var det samstemmighet om at havnearbeidskommisjonens prosjekt ikke ville gi tilstrekkelig stor eller trygg havn. Etter de innkomne søknadene ble stedet kartlagt og undersøkt i 1896 av ingeniør Alf Scott Hansen (1870-1930), som med skriv av 4. mai 1897 leverte planer for hvordan havna kunne gjøres tryggere.

foto av portrett
Alf Scott Hansen
foto av portrett
Alf Scott Hansen

Ingeniøren fant at det heldigste stedet for anlegget var partiet vestafor Holmhaugen og innafor Uthaugsrogna. Planen gikk i korthet ut på:

  1. Anlegg av en ca. 230 m lang frittliggende sjete (steinfylling) på indre side av Uthaugsrogna. Fra Rogntåa skulle sjeteen i 130 m lengde gå i sørlig retning mot Rognskjæret og dens andre ende bøye i øst mot pynten av Holmhaugen.
  2. En 120 m lang sjete fra pynten av Holmhaugen i vestlig retning mot Rogntåa, og slik at man mellom de to moloene fikk en ca. 40 m bred innseiling.
  3. Mudring til -5m fra en linje loddrett på ytre ende av Holmhaug-moloen og vestover til sjeteen over Uthaugsrogna i forbindelse med en 30-50 m innseilingsrenne sønnafor og vestafor Uthaugsrogna.
  4. Mudring langs Holmhaug-moloen til -4m.
    Mudring av partiet nærmest Holmhaugen til – 2m.
  5. Planering av båtopptrekk ved Holmhaugen.
  6. Anbringelse av 6 fortøyningskar på sørsiden av den oppmudrede havna.

Det samlede overslaget for disse arbeidene lød på 349.000 kroner.

Den 16. oktober 1899 sendte Ørlandets Skipperforening en søknad til Arbeidsdepartementet om at de planlagte havnearbeidene ved Uthaug måtet iverksettes. Med søknaden fulgte en uttalelse fra frartøyskippere som hadde forlist ved Uthaug. (Titran-natten 14. oktober 1899.)

På grunn av de store utgiftene ble imidlertid planene tatt opp til ny vurdering. Idet man tok hensyn til nye regler for innleie av diverse utstyr, kom Scott Hansens overslag nå opp i 380.000 kroner. Dermed ble prisen pr. m2 dekket havneareal kr.10,61.

Den 24. april 1902 la avdelingsingeniør i Statens Havnevæsen, Johan Anton S. Eide (1857-19xx), frem nye planer i 2 alternativer, vesentlig i overensstemmelse med ingeniør Scott-Hansens plan.

Eides plan I skilte seg i det vesentligste fra Scott-Hansens plan i at vestre innseilingsløp var sløyfet. Istedenfor var sjeteen fra Uthaugsrogna lagt ca.20 m østligere og trukket helt tilbake til Rognskjæret. Videre var mudringen ført lenger inn i bukta for å oppnå større havneareal. Som i Scott-Hansens var dybdene også her henholdsvis – 5m, -4m og -2 m. Overslaget var på 385.000 kroner. Dette alternativet gav et dekket areal på 5,6 mål. Prisen pr. m2 ble dermed kr 6,90.

Eides plan II var nærmest en del av plan I: Moloen over Uthaugsrogna var sløyfer, men mudringen var til gjengjeld trukket noe østover så Holmhaugen kunne gi mest mulig dekning. Overslaget for dette alternativet lød på 293.000 kroner.

Selv om ingeniør Eide ikke kunne anbefale alternativ II, mente han at han burde legge det frem som en forbedring, sammenlignet med den usikre liggeplassen på østre havnebukt.

For at man lettere skulle komme ut av havna og sette seil under nordlig vind, ville det kanskje være fordelaktig, antydet ingeniøren, å svinge østre ende av moloen over Uthaugsrogna ca. 15 m lengre nordover og forlenge den med 10 m. Dette arrangementet ville fordyre overslaget med 2000 kroner.

I skriv av 26. juni 1902 sluttet distriktsingeniør William A. Arentz (1849-) seg i det vesentligste til ingeniør Eides plan. Særlig anbefalte han vestre løp ble stengt av hensyn til oppgrunning i havna. Likedan fant han den antydede dreining av østre moloende nordover heldig, men syntes terrenget over Uthaugsrogna ble bedre utnyttet etter Scott-Hansens plan, som la moloen lengre vest.

Disse planene ble nå forelagt fiskeristyrelsen og fiskeriinspektør Fredrik Wallem til uttalelse. I skriv til styrelsen den 26. august 1903 fremhevet fiskeridirektøren at havneanlegget ved Uthaug var påtrengene nødvendig, og av hensyn til at det var så mange som fartøyer som søkte havn her, anbefalte han den største planen.

I skriv til havnedirektøren den 9. januar 1904 uttalte derimot fiskeristyrelsen at den ikke kunne gi saken sin anbefaling på grunn av de store omkostningene, og for øvrig syntes styrelsen at det var rettest å avvente resultatet av fiskeforsøkene som pågikk langs kysten før man gikk til et så kostbart foretagende som dette.

Da det planlagte havnearbeidet ved Uthaug ville utløse krav om erstatning for tap av laksefiske, fattet Ørlandets herredsstyre i møte den 19. august 1904 vedtak om å stille den nødvendige garanti og påta seg ethvert erstatningsansvar under forutsetning av at havnearbeidet snarest mulig ble iverksatt.

Foruten de tidligere nevnte søknadene ble det også sendt søknad, datert 30. november 1904, til Stortinget fra stortingsrepresentantene fra Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag fylke). I denne søknaden ble særlig Uthaugs berettigelse i sammenligning med mange andre steder som hadde fått bevilgninger, fremhevet. Representantene syntes ikke det var noen grunn for Stortinget til å utsette denne viktige saken lenger.

Det gikk noen år, men 28. januar 1910 kom det til Stortinget en søknad fra Ørlandets fisker- og Sjømandsforening. En annen søknad datert 22. august 1910 ble sendt fra Ørlandets formannskap til Arbeidsdepartementet. Med denne søknaden fulgte amtmannens anbefaling av 25. august s.å.

foto av portrett
August Dorph

Havnesaken ble i de neste årene utredet av distriktsingeniør August Dorph (1857-1921) i Kristiania, og i et skriv av 18. mai 1911 levete han en foreløpig plan for Uthaug. Distriktsingeiøren hadde undersøkt muligheten for å få til et større havneareal ved å flytte moloene lenger ut og benytte de oppmudrede massene som underlag for moloene. Men overslaget kom opp i 592.000 kroner, så han antok at denne planen måtte oppgis. Dessuten anså han det heldig at man foretok mer omfattende boringer og noe supplering av Scott-Hansens kart, før endelig bestemmelse ble tatt.

Distriktsingeniøren hadde også undersøkt betingelsene for anlegg ved Tørresholmbukta, som hadde vært fremholdt som et alternativ til havn ved Holmhaugen, men han fant at et anlegg der ville falle uforholdsmessig kostbart uten i noen retning å by motsvarende fordeler. Uthaugs betydning som post- telegraf- og handelssted kunne man heller ikke se bort fra.

Ved valg mellom de tidligere planer mente distriktsingeniøren at Eides plan I av 24. april 1902 hadde fortrinnet, fordi det gav det største utnyttbare havnearealet. Han var også fullt enig i å sløyfe det vestre innseilingsløpet for å redusere risikoen for oppauring i havna og for å kunne utnytte plassen bedre.

Etter at de eldste kartene over området i 1911 var blitt supplert på grunnlag av nye oppmålinger, fremla distriktsingeniør Dolph i et skriv av 2. august 1911 den endelige planen for Uthaug havn. Den ble anbefalt av havnedirektøren og regjeringen og vedtatt av Stortinget i 1912.

Planen gikk ut på:

  1. Foreløpig å innskrenke dekningen av havna til en molo fra Rognskjæret over Uthaugsrogna og videre ca. 130 m i østlig retning. Moloen skulle gis en mer vestlig retning fra Rognskjæret enn etter de tidligere prosjektene. Dermed kunne det innvinnes ca. 127 ar med dybder delvis tilstrekkelige for båter.
  2. Foreløpig å sløyfe moloen fra Holmhaugen inntil man ved nærmere erfaring fikk sikkerhet for om den var nødvendig eller ei. Det hadde nemlig vært delte meninger blant uthaugsingene om hvor påkrevet denne moloen var.
  3. Foreløpig å utføre mudringen etter ingeniør Eides plan, men av praktiske grunner med en dybde for fartøyhavna av 4,5 m istedenfor etter Eides plan delvis 5 m og delvis 4 m. Båthavna skulle som foreslått oppmudres til 2 m, men samtidig skulle mudringen strekkes så langt østover som etter ingeniør Eides plan II.

Moloene skulle utføres helt av sjete uten murte hoder og etter følgende profil:

Kronebredde på 3 m i 4 m høyde over spring-ebbe. Skråning på ytre side 4:5 til lavvann, derunder 1:2 til -5m, og derunder 4:5. Skråningen på indre side 4:56 helt ned. Overslaget for de foreslåtte og vedtatte arbeidene lød på til sammen 380.500 kroner.

I et skriv av 2. august 1911 meldte distriktsingeniøren at hvis det skulle vise seg nødvendig å bygge moloen fra Holmhaugen, ville overslaget forøkes med 77.000 kroner.

Ettersom forholdene krevde utvidelse av havneanlegget, lot den seg etter distriktsingeniørens mening rasjonelt utføre ved mudring, dels vestre parti av havna, dels sørover mot land. Ved den første utvidelsen kunne det innvinnes 240 ar og ved den andre ytterligere 800-900 ar. Hvis den siste mudringen en gang i fremtiden skulle bli aktuell, kunne det likevel vise seg nødvendig å stenge sundet mellom Rognskjæret og land (Rundøra) for å hindre bølgeslag og storm fra å føre sand inn på havna. En slik stengning var beregnet til 43.600 kroner, men distriktsuingeniøren antok at den første utvidelsen av havnas vestlige del ville tilfredsstille behovet for havneplass i lange tider, særlig hvis den delen, som etter Eides plan var forutsatt utdypet til -2m, også fikk 4,5 m dybde. Etter foretatte beregninger ville en slik utvidelse av mudringen øke overslaget med 77.000 kroner.

I 1911 hadde Anders N. Næsset (1872-1949) dette innlegget i Trondhjems Adresseavis om havneforholdene ved Uthaug:

foto av portrett
Anders N. Næsset

Paa sørsiden av Bjugnfjorden ligger det centrale sted Uthaug. Bjugnfjorden er en aarviss sildfjord, og her strømmer der til en stor fiskerflaate, og snart sagt titusner av folk samles her. Da nogen havn ikke findes ved Ørlandet, er Uthaugsbugten brukt som havn, men det er simpelt hen bare en nødhavn. Naar veiret er bra, er det saa at si havn mange steder, men naar det blir tale om at berge liv og velfærd, da viser det sig hvorledes havneforholdene er.
Sidste onsdag hadde vi her en storm fra vest. En hel fiskerflaate var samlet og hadde gaat til ankers paa Uthaug. Grundet de daarlige havneforhold maatte hele flaaten rømme til Bjugn og under denne manøvre blev en 18 aars gut fra Aalesundskanten slaat over bord av storbommen og satte livet til. Man kunde i al korthet fremlægge nogen beviser for at der i aarenes løp er gjort mange forlis, men de er omtalt før og av den grund anser jeg det overflødig. Men for to aar siden var her et rikt sildefiske og hele Uthaugsbugten var pakkende fuld av farkoster av alle slags typer. Otte dager efter fiskerflaatens avreise røk det op om natten en orkan av nord. Hadde da fiskerflaaten været paa bugten vilde neppe nogen ha blit liggeende tilbake, og en hel del menneskeliv sandsynligvis gaat tapt.
De farkoster som laa paa havnen den gang, var stedets ekspeditionsbaater, og de forliste alle sammen. Man kan herav danne sig en mening om havneforholdene her ute, og det er ikke behagelig naar høst- og vinterstormene kommer. Det har vært arbeidet snart sagt en hel menneskealder for at faa en havn ved Uthaug, og nu er planen for havneanlægget færdig, og man tør haabe at bevilgning vil bli git med det første. Myndighetene bør derfor sørge for at havnearbeidet snarest mulig blir sat i gang, saa at større ulykker kan unngaaes for fremtiden.
2den september 1911
• N.

Grunnerklæring vedrørende Uthaug havn ble avgitt 25. september 1911 og tinglest 24. juni 1912. Første bevilgning til havneanlegget ble utredet i 1912 med 7.500 kroner av statskassen og 7.500 kroner av havnefondet. Deretter begynte arbeidet i august samme år.

Steinmasser til den vestre moloen ble tatt fra et steinbrudd ved Stakkfjærhaugen. Stedet og en vei i nærheten kalles i dag Bruddet. Steinen ble transportert på skinnegående traller fra Bruddet og utover moloen etter hvert som arbeidet skred frem.

I 1920 skjedde en tragisk arbeidsulykke under arbeidet. En av dem som jobbet på anlegget, Øivind Halvdan Hoøen (1896-1920) fra Hoøya (73/7), omkom. Han ble truffet og nærmest knust av en stein som falt ut av en heis i steinbruddet. Den hardt kvestede unge mannen døde 18. juni på dampskipet som skulle bringe ham fra Uthaug til sykehus Trondhjem.

Det ble også åpnet steinbrudd ved Holmhaugen. Det var stein til østre molo som ble hentet derfra.

Arbeidet med havna pågikk uavbrutt i 12 år før den ble fullført etter planen i 1924. Da hadde det gått nærmere 50 år siden det ble tatt initiativ til å få anlagt en trygg og tjenlig havn på Uthaug.

Havneområdet har gjennomgått mange endringer siden det første anleggsarbeidet ble avsluttet. Eieren av Uthaugsgården var dampskipsekspeditør, poståpner og handelsmann med brygge og forretningslokale ved Holmhaugen. I 1919 ble forretningen organisert som aksjeselskap under navnet Lunds Handelsforretning A/S.

Flere andre har også hatt sine naust og sjøhus ved havna. Uthaug Handelssamlag ønsket seg også lagerplass til sine varer der, særlig etter at samlaget også ville starte med omsetning av sild og fisk. Men tomtespørsmålet lot seg ikke ordne så lett. Etter en del forviklinger fikk handelssamlaget omsider tilbud fra grunneieren om å få leie tomt, men på betingelse av at forretningen ville kjøpe "Ytterbrygga" - en brygge på østsiden av Holmhaugen. Etter at nyhavna var blitt tatt i bruk, var denne brygga blitt stående på en avsides plass. Uthaug Handelssamlag kjøpte brygga, og sommeren 1929 ble planering av ny tomt og flytting av brygga (senere kalt Samlagsbrygga) foretatt. Et tilbygg til brygga, dvs. et kull-lager, ble reist i 1933, og året etter ble selve brygga forlenget med 5 m. Uthaug Handelssamlag ønsket å få kjøpe bryggetomta, men grunneieren var uvillig til å selge. Brygga ble stående på leid grunn frem til 1961 da handelssamlaget fikk kjøpe tomtegrunn etter ekspropriasjonsskjønn og behandling av tomtesaken i skjønnsrett.

Samlagsbrygga fikk etter flyttingen tilbygd et oljeskur der Vestlandske Petroleumscompagnis varer ble omsatt. Oljefirmaet fikk i 1933 montert tank på Holmhaugen, med tappestasjon på brygga.

Under 2. verdenskrig ble det lagt betongsåle for skinnegang på vestre havnemolo. Skinnegangen gikk til et kaianlegg hvor det ble losset sand fra lektere. Sanden ble fraktet derfra med vogner trukket av et lokomotiv langs jernbanelinjen som var blitt anlagt fra Uthaugshavna til flyplassområdet. Sanden ble brukt i forbindelse med byggingen av flyplassen.

Det vil føre for langt å gi noen omfattende beskrivelse av eierforhold og virksomheter som i tidens løp har vært knyttet til havna. Fra våre dager nevner vi imidlertid at Grøntvedt Pelagic AS som ble etablert i 1988, og som har historie og tradisjoner innenfor sildenæringen tilbake til 1830-tallet, driver produksjon ved Uthaug havn. Selskapet tar i mot 40.000 tonn sild i sesongen. Forretningsideen er basert på produksjon av ferske og naturmodnede sildeprodukter i tønner. Firmaet har ca. 120 ansatte og omsatte i 2011 for kr 300 millioner. Behov for utvidelse av bedriften og skisse til tilegnelse av større arealer enn den disponerer i dag, er lansert. Noe som har vakt motstand blant en del uthaugsinger er en ide om oppfylling av indre del av havneområdet og bygging av et større fryselager i dette området.

En anonym rimsmed tok for seg denne sterke interessemotsetningen som særlig kom til uttrykk i 2015:

Uthaugshamna.

Æ sjer at Uthaug feskarhamn e jamt i nyheitsbildet.
Ja, det som faktisk står på trøkk e her min fræmste kilde.
Folk e itj rektig sams om korles området ska nøttas.
No’n ønske at ein sild-fabrikk som ligg der, helst må fløttas.

Den ligg omtrent der Holmhaugen har ligge før i tida.
Mæn den e sprængt og føysa bort fer mang ein god dag sia.
Og djupvasskai e ordna nætt ved sida tå fabrikken.
No e det trongt om plassen, visst, og klabb med logistikken.

Fabrikken, den har kasta sine aua bortpå hamna.
Den e visst passe grunn te dels , sånn målt i fot og famna.
Med oppfylling og spuntvegg mått’ det faktisk lætt sæ gjærra.
å reis eit fryselager der, itj lætt sæ inn bli spærra.

Mæn saken e: Det fins ein del som ønske nokka anna:
Å sjå at sola går i hav og farge himmelranda,
og refleksere sollyset i sjø’n så den blir gyllen.
Eit fryselager undergrev for evig den idyllen.

No’n skarve, faste arbeidsplassa kan itj erstatt sjarmen.
med livsnytels’ på kaikanten og pils i sommarvarmen.
Tå solnedgang i horisonten må’n da kunna lævva.
Den trua ska itj sildfabrikkens folk få undergrævva.

Imedan sitt eit planutvalg og klør sæ hardt i hauet.
I tillægg driv bevaringsklikken ihærdig og sjaue.
Rapporten ifrå Rambøl blir som innspæll lagt på bordet.
Mæn enno har vel ingen part fått sagt det siste ordet.

Så korles blir no Uthaugshamna sjåand’ ut med tida?
Eit stridens æple, heit potet. Mæn sjanse får vi gi a.
Lyt GP drar dit pæpparn gror, så bomiljøet spares?
Det avgjær dæm som får bestæm. Itj æ, eit fe. Bevares!
TS (2015)


Åpningssiden for temasiden beretninger.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag