foto av Sj&oslasj;gata, Uthaug

Min oldemor Ellen Jørgine
– et kvinneliv i Sjøgata på Uthaug
1876 - 1932

foto

Av Oddbjørn Ingebrigtsen

Den 25.8. 1849 ble det født ei jente på Indre Kotte på Uthaug. Foreldrene var: Jørgen Andreas Pedersen og Ingeborg Daniels -datter fra Hasselvika. Jørgen var fra den andre Kottegården. Bruket var en husmannsplass under Ulriksborg frem til skyldsettinga i 1911. Jenta ble døpt Ellen Jørgine, men kalte seg Jørgine hele livet. Hun var eldst av 9 søsken, 6 jenter og 3 gutter.

foto av Jørgine Knarlag og Ivar Ingebrigtsen
Forfatters oldemor og far.

Den ene av dem, Johan Rohde, kom til Trondheim og vi har mange foto fra familiens beste-borgerlige hjem! Han hadde nok foretatt en såkalt klassereise.

Jørgine vet jeg lite om fram til hun var 25 år. Da traff hun Jakob Olsen Knarlag, som han kalte seg, ettersom han var fra Knarlagsund på Hitra.

Jakob Olsen var, som de fleste andre, en mann som deltok på fiske eller som mannskap på fraktefartøyer. Far min fortalte at hans skolegang måtte ha vært meget sparsommelig. Det var først i voksen alder han lære seg å skrive og lese på en brukbar måte.

Det var sannsynligvis i 1874 han hadde blitt kjent med Jørgine. Jørgine var altså 25 år og arbeidet stort sett heime på bruket. Det kunne nok også hende at det i onnene var muligheter for noe arbeid på nabogårder. Broren Peder var på dette tidspunkt 17 år og den yngste søstera var 4 år. Det var nok å ta seg til heime. Johan Rohde var 18 år og hadde nok forlatt heimen.

At Jakob Olsen kjente Jørgine i august 1874 er hevet over tvil. Han ble far til Johan Meier, som ble født 6. mai 1875 og døpt 27. mai samme år. De var ennå ikke gift, Jakob og Jørgine. Dette er dokumentert i kirkeboka under spalten med følgende overskrift. «Ved uægte Børn ved hvem Opgaven er skeet, enten Barnemoderen eller hvilket troverdig og bekjendt ogtroværdigt Medlem af Menigheden.» Dette handler altså om leiermål. Presten anfører at Jokob oppgir at dette er første gangs leiermål for hans vedkommende. Å ha seksuell omgang før ekteskapet var altså å se på som et lovbrudd.

Jørgine og Jakob ble gift i juli samme år.Bruden er oppført som pige og brudgommen er oppført som ungkar og inderst. Det betyr at han leide husrom og holdt egen kost. De fikk etter hvert 7 barn:

  1. Johan Meier 1875.
  2. Jørgen Odin 1876 ble ett år.
  3. Jakob Olaf 1878.
  4. Inga Jørgine 1880.
  5. Martha Lovise 1882.
  6. Jørgen Andreas 1884.
  7. Ingeborg Anna 1888.

Hvor bodde de så fram til 1886? Det vet jeg ikke. De bodde ikke på Kotte. De er ikke oppført der i 1875. Det finnes en leiekontrakt på ei stue på Uthaug fra 1881. Sikkert er det imidlertid at Jakob kjøpte et tømmerhus som lå lagret på Ryggen. Det var ofte slik at de tok ned hus og satte dem opp på andre steder. Huset det her er snakk om er huset nederst i Sjøgata, nr 1. I tillegg til tømmerkassen, ble det bygd på med reisverk. Dette ga rom for vedbu og gang i 1. etg og lofts-gang/loftsrom i 2. etg.

C. Lund på Uthaugsgården, far til Arnt Lund, hadde bestemt seg for å bygsle bort tomter i området kalt Uthaugssjøen. Jakob fikk sette opp huset der. Jakobs erverv var fisker.I bygslingskontrakten står blant annet dette: «Jakob Olsen Knarlag svarer årlig Grundleie kr. 20 er Tyve Kroner fra 1ste Januar 1886 for sin på min Grund ved Uthaugsøen oppførte Stuebygning, på Aaremaal på den Betingelse at han og hans Familie opfører seg ordentlig og skikkelig imod Lund og hans Familie. I modsat fald har han at bortflytte Stuen efter 6 – seks Maaneders Opsigelse».

Men,- allerede 5 år senere, i 1891, dør Jakob Olsen Knarlag. Dødsårsaken i kirkeboka er mavebetennelse, men det var nok kreft. Inga var 3 år. Jørgen døde som ettåring. Johan Meier, den eldste, var 16 år. Jørgine var nå 42 år og stod overfor oppgaven med å forsørgefamilien. Hun mestret selvsagt mange typer praktisk arbeid. Hun tok på seg klesvask, hun vasket rundvask, hun var med arbeid i slakte- tida, verket sild og hun tok mot folk i huset når de var på korte opphold på Uthaug. De kunne få leie stua og få servert mat mot et visst beløp. Det var ikke mye dette, men det hjalp det også.

Jeg har ei notisbok hvor hun har skrevet opp mange forskjellig typer arbeidhun har utført. Åra går på denne måten og barna reiser ut. (Jakob) Olaf drar til sjøs og blir skylt over bord i storm over Nordsjøen i 1898. En stor sorg selvsagt! Johan Meier blir også sjømann og slår seg ned i Antwerpen. Her blir han gift, men får ingen barn. Han blir der og dør der som eldre mann. Inga blir hushjelp i Kr. Sund og blir gift der som Inga Olsen. Jørgen Andreas får jobb som kai- sjauer i Trondheim.

I 1899 inngår Jørgine sitt andre ekteskap med Lorents Andersen. Han var fisker på Uthaug. Han har også vært gift før og datter hans var gift i nabohuset i Sjøgata med Elling Ellingsen. Lorents Andersen flytta inn i huset i Sjøgata. Han var født i 1838 og var således en mann på 61 år. Det gikk heller ikke mange årene før Jørgine også måtte forsørge han.

I 1903 eller 1904 dro Martha Lovise, min farmor,til Trondheim og tok arbeid som pige, altså hushjelp. På samme tid hadde ungdommen Ingebrigt Fissum fra Rissa fått jobb som gårdsarbeider på en gård i Strinda. Hvor ofte de møttes, vites ikke, men det endte med at Martha ble gravid og hun fødte Ivar, min far, 3. januar 1905. Han ble døpt Ivar Jakob Margido. Fødselen foregikk i Trondhjem, men hun kom til Sjøgata med barnet. Ekteskap med Ingebrigt var ikke en aktuell problemstilling.

Forholdsvis kort tid etterpå dukker Jakob Knudsen født i 1862, opp på arenaen. Han er på besøk i Norge. Han driver fiske på Vancouver øya i Canada. Laksefiske muligens? Knudsen tilbyr å betale billetten for Martha og reise med henne til Amerika. Dette skjer i 1907. I 1909 reiser også Ingeborg finansiert av Knudsen. Begge kommer til Portland Oregon og i folketellingen i 1910 er de begge å finne i vaskeriet på det store Portland hotell i Portland Oregon. (Dette er en del av min «detektivhistorie» for å finne igjen mine slektninger i USA).

Knudsen var 20 år eldre enn Martha og han hadde sine planer med henne. Det går fram av et brev fra Knudsen til Jørgine i 1927. Her skriver han blant annet : «Martha har jeg ikke hørt noe fra paa lenge og hun kan vel ikke godt skrive til mig nu naar hun er gift. Jeg likte Martha meget godt men jeg var vel for gammel forstaar jeg, saa hun fant seg en som var yngre…… Det kostet mig adskjelig mange dollar men det faar være det same, hendes Søster sente jeg et hundre Dollar for at komme over. Jeg har ikke hørt noe fra hende heller.»

Det ble sagt at Martha skulle komme og hente min far, men det skjedde aldri. Hun ble gift med Ben Daniels i 1910. Brevene til mora Jørgine ble sjeldnere og sjeldnere. Så, - min far vokste opp hos min oldemor uten far og mor. Ingebrigt hadde et barn til på Stjørdal. Hun het Mary Skjervold. Ingebrigt reiste også til USA, til Midtvesten. Mor til Mary reiste etter han dit. De ble gift der og fikk 10 barn, forteller familien i Norge. Det er meget sannsynlig at Ben Daniels ikke ante at Martha hadde en sønn i Norge. Barnebarna hennes ante det i et hvert fall ikke!

* * * * *

I Folketellinga for 1920 står det at Lorents Andersen forsørges i all hovedsak av hustruen, altså Jørgine. Detvar nok situasjonen langt tidlige enn det. Jørgine greide seg. Hun hadde et stort sosialt nettverk. Det går fram av kort og brev som er bevart. Det var ytterst lite hjelp å få i form av penger å få fra de som hadde reist ut.

foto av DS Steinkjær foto av DS Steinkjær foto av motorbåten Glimt

Far min, Ivar, arbeidet først med forskjellige ting, men fikk tidlig fast jobb som matros på dampskipet «Stenkjær» i Innherreds Dampskibsselskab. Her var han i sju, åtte år og bidro til å forsørge sin bestemor. Etter «Stenkjær» ble han fisker på Uthaug med egen båt, sjark som man sier nå. Det er en annen historie.

foto av Frelsesarmeens Elim foto av Frelsesarmeens Elim

Omkring 1920 etablerte Frelsesarmeen seg på Uthaug og Jørgine var aktivt med i Hjemmeforbundet og hadde et nært forhold til Korpset. Hjemmeforbundet var en slags «avdeling» innenfor Frelsesarmeen beregnet på husmødre i moden alder. Jørgine døde i august 1932. Jeg har mange fotografier fra begravelsen. Kista er stilt opp på bukker på nordsida av Sjøgata 1 (ytterdøra var på nordsida da) i selve Sjøgata og utsynginga blir foretatt av en offiser i Frelsesarmeen. Slekt, venner og naboer er samlet rundt den kransebelagte kista. De sitter på krakker og stoler i det fine augustværet. Over døra er det formet et tradisjonelt «farvel» i granbar. Dette er en fin avskjed med et slitets adelsmenneske!

foto av Ellen Jørgine  Jørgensdatters begravelse i 1932 foto av Ellen Jørgine  Jørgensdatters begravelse i 1932 foto av Ellen Jørgine  Jørgensdatters begravelse i 1932

* * * * *

Etterskrift om penger og brød: Jørgine fikk 1 kr for en hel dags arbeid. Man kunne få mellom 5 og 7 brød for 1 krone. Knudsen hadde sendt 100 dollar. Det tilsvarte omkring 400 kroner den gang. Billetten på Amerika- båten mellom England og New York på 3.klasse kostet mellom 160 og 200 kroner. Man måtte jo reise til England først. Den turen gikk ofte fra Kristiansund. Slik reiste Martha og Knudsen. Ingeborg reiste via Christiania (Oslo) og tok den norske Amerika-båten «SS Hellig Olav». Hun skriver opprømt til moren at hun unte seg en tur i Tivoli kvelden før båten gikk!


Åpningssiden for temasiden beretninger.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag