foto av Opphaug skole

Peder Gjelvolds tale ved overrekkingen av Opphaug skole

foto av Opphaug skole

Dette er kladden, manuskriptet, til Peder Gjelvolds tale ved overrekkingen av Opphaug skole. Vi har beholdt hans manuskript uforandret, med denne tids rettskriving og tegnsetting.Tilføyelser av oss er merket red..

Innledning

Vår folkeskole har den sidste mandsalder hat en storartet utvikling. Til belysning skal bare pekes på at der kanskje findes folk i denne forsamling som ialfald har begynt sin skolegang i omgangsskole, med kanske stor begrensning både i fag og skoletid.

Det første skolelokale som blev erhvervet for denne skolekreds var Jens P. Røstads stuebygning på Ophaug; denne gård blev av Ørland kommune erhvervet og storstuen bruktes som skolehus og gården dreves av den daværende lærer L. Uthaug (Lars Larsen Uthaug (1824-1897) red.). (antagelig utgjorde avkastningen av gården hans løn).
Gården blev imidlertid solgt til J.P.R. (Jens Petter Røstad (1854-?) red.), dette salg foretoges da formodentlig som en god finansiel operasjon, thi lokalet dækket datidens behov, og nyt skolehus, gammelskolen, blev bygget på 2 mål jord holdt tilbake til dette øiemed av gården. ( - Der er mig fortalt, at det også da skulde være delte meninger innen kretsen om hvor skolelokalet skulde bygges og at Klaus Røstad skulde ha tilbudt fri tomt for et skolehus.

Gamleskolen blev bygget og tat i bruk omkring 1885. Indstrand som da var egen kreds hadde allerede før privat bygget Indstrand skole.

Imidlertid øket kretsens barnetal (samtidig som læsetiden ble forlænget) og storskoleklasen på Indstrand blir losjitaket så man blir nødt å oprette flere klasser og det forholdsvis nye lokale gamleskolen med kun et klasserum blev ufuldstendig for kretsen – og man måtte ty til leiede lokaler for en del klasser (småklasserne), - først hos P.H.Røstad og siden – efter at lesetiden i hver klasse storskole forhøiedes fra 12 – 14 uker – hos Håkon Ophaug. Vi er stor tak skuldig de folk som avstod sine private huse til skolebruk; men det må være sikkert at ideelle forhold for skolen og skolearbeidet i kretsen var det ikke å ha 4 forskjellige skolelokaler å arbeide i (Indstrand iberegnet), i lokaler, hvor rummelige og bra de end var til privatbruk, så dog mindre skikkede (ja kan hende helt ulovlige) til skolebruk, og da var det selvsakt at der kom op krav om anskaffelse av egne skolelokaler for kretsens behov, hvilket krav resultere tilslut at vi har det lokale hvor vi er samlet i dag og som i dag ska ha sin ofesielle innvielse.

foto av Opphaug skole

Skolen

foto av Opphaug skole

Skal så få lov til etter materiale som er samlet og tilrettelagt av lærer Lund (Jakob Martin Lund (1866-1935) red.), og som er overladt meg for anledningen gi en kort oversikt over denne bygning(s) forhistorie og byggehistorie:
Der blev allerede i skolestyremøte 31. august 1911 vedtat henstilling til herredstyret om å bevilge kr 500 på budsjettet for 1912 til nybyg på Ophaug, dette blev gjort – og end videre fra 1912 til 1917 blev der i alt av herredstyret budgetteret ca. 1450 kr og på samme tid likestort fylkesbidrag. Kr 2900. – .
Men på grund av uenighet i anledning kretsregulering og således hvor huset skulde bygges blev der ingen bygging. På samme tid, høsten 1913 kom Uthaug med krav om nyt skolehus. I desember (17) 1913 blev der fremlakt for skolestyret plan, tegning og oversslag fra Uthaug (en av de sidste uker under presten Olsen(s) tid som skolestyreformand.).

Fra 1. jan. 1914 tiltrådte J.M. Lund (Jakob Martin Lund (1866-1935) red.) pladsen som skolestyreform. Og pånyt blev da arbeidet med plan for skolehus på Uthaug optat og 6te april 1915 ((innskudd i margen: Uthaug plan vedtat april 16)) blev ny plan frembragt og godkjent av vedkommende autoriteter, herredstyre, helseråd, overtilsyn og skolestyre. Tomt var kjøpt og det blev bygget på Uthaug i 1916.

Det beløp som var bevilget til Ophaug fra 1911 blev overført til Uthaug, for her i kretsen var vi fremdeles uenig om hvor huset skulde stå m.v.

I 1915 blev der til herredstyret sendt 2 planer fra skolestyret(?) um bygning på Ophaug. Herredstyret sendte planene tilbake til ny behandling av skolestyret. Kretserne fik så anledning til å komme med forslag forslag om at der skulde bygges et skolehus stort nok til 4 klasser storskole og 2 klasser småskole – mellem Ungdomshuset og Doktorgården.

Skolestyret vedtok denne plan med den forandring at skolehuset skulde bygges mellem Ungdomshuset og Skalandet. Men pånyt blev der uenighet både i kretserne og i skolestyret. Der kom frem flere forslag bl.a. om å bygge 2 skolehus under forutsetning av en kretsregulering slik, at Ottersbo, Ophaug og Indstrand blev omgjort til 2 nogenlunde like store kretse med et skolehus ved Grøtan og et Vestråt. (Min personlige befatning med den sak) Dessuten forslag om å tilbygge et klasserom på Ophaug og et småskolelokale ved Skalandet. Saken blev ved denne uenighet uthalet og i denne stridens tid for Ophaug blev Uthaug skolehus som før nevnt bygget i 1916.

20de juli 1916 kom der forslag fra Kretstilsynet i Ophaug om at skolehuset blir opført på Kristian Schanches gård – Røstad. Der kom også da frem 3 forskjellige forslag i skolestyret som alle blev forkastet Formannen – Lund - fremsatte da sådant forslag:
«Skolestyret seier seg einig med krinstelsynet i Ophaug såleis, at Ophaug krins får den storleik og dei grenser den no har, og at det nye skulehus blir opført på Kristian Schanches gård, Røstad.»
Dette forslag vedtokes med 9 mod 2 stemmer. Da den utsette tomt hos Schanche ikke kunne erhverves uten exprobidrasjon fik man endelig efter meget stræv løfte om å få kjøpt et styke jord av Schanche og et av Per Gjelvold, kjøp av denne tomt blev avsluttet med kjøpekontrakt av 14. aug. 1918.

På budgettet for 1917 – 1918 var der allerede opført kr. 2600, - til nybyg på Ophaug. Tegninger, overslag og anbudsbeskrivelse blev utarbeidet av J.M.Lund og Arnt Kløften.
Som byggekomite valgtes L(udvig) Oksvold, Abb. Brodersen og Per Gjelvold. (Brodersen som form.

foto av Opphaug skole

Prisstigningen og den vanskelige tid

foto av Opphaug skole

Men nu var der andre vanskeligheter som gjorde sig gjeldende. – priserne på bygningsmaterialer steg voldsomt og var delvis vanskelig å få fat på.
Skolestyrets formann måtte da i herrredstyremøte den 18de desember 1918 redegjøre for den fortvilede stilling vi var i. Herredstyret vedtok da følgende: («Originalen refereres!)»

Som betingelser fra herredstyret hadde kretsen tat på seg sig å utfØre al graving og fremkjøring av byggemateriel m.v. gratis. Til å lede dette arbeide blev der av kretsen valgt en komite bestående av: Jens Bakken, A.C. Hoff, Ole Strandheim, Anton Døsvik, Olaf Ophaug og Per Gjelvold med sidsnevnte som formann.
Der blev nu averteret efter anbud på opførelse av skolehuset. (i forskjellige alternativer) Efter den forsterkede byggekomite’s forslag godkjente Herredstyret svenskene Hagstrøms og Andersons anbud på muring, Kløftens og Oksvolds anbud på støpning av grundmur og Kløftens anbud på træarbeidet.

Kretsens arbeide

Som formand i arbeidskomiteen føler jeg det som min plikt å peke på det store arbeide kretsen her utførte. Det som her skulde skaffes tilveie og i det hele tat utføres var av så store kvanta og avstandene så store, at det har været praktis talt nesten umulig å få det utført uten mangemanns bistand. For å ilustrere forholet skal jeg få lov å referere de kvanta som det dreier seg om – omgjort i læs.

Utkjøring av kjelderenca. 2000 læs
Mursten fra Brekstad og Døsvikca. 500 læs
Kultsten fra Lørberg og hver for sigca. 800 læs
Støp og materiale sandca. 1050 læs
Cement og kalkca. 140 læs
Trælastca. 150 læs
Slag til fyllingca. 20 læs
Diverse (jern m.m.)ca. 30 læs
Tilsammenca. 4690 læs

Om man trekker kjeldergravningen ifra vilde det ha blit gjennemsnitlig 9 las pr. dag i årets 300 arbeidsdager. Gjennemsnitlig pr. kretsindvåner med hest vilde hans ydelse utgjØre (efter de takster kretsarbeidet er opført med i regnskapet) ca. 50 – 60 kr, de som hadde 2 heste det dobbelte.
Når man ser på de gjennemsnitsbeløp som foran er utregnet på hver enkelt skulde det synes som en pen ekstraskat; men være (verre) var det å rekke over selve arbeidet i disse tvangsdyrkningstider da arbeidshjelp ikke var å oppdrive til nogen pris.
Dog med få undtakelser ner (nær) oppfyldte hver sin plikt på bedste måte – de fleste satte sin ære i at intet kluds skulde lægges kretsen til last.
Under kjeldergravningen og planeringsarbeidet utførte lærerne med de største klassene (både jenter og gutter) et stort arbeide: De små «kvinder selv stod op og stride som de vare mænd» vilde nok lærer Lund ha sakt om han hadde behandle dette emne. En del av de største guttene fik låne hesten hjemme. Men sikrest å ta til var Islændingen hans Lund og jeg er sikker på at Lund selv må indrømme: Den gang ialfald ( sand Østråt) gik Islændingen i «spidsen».

Når vi nu er samlet til opgjør: Tak hver enkelt i kretsen, tak lærere og skolebarn som var med å opfylde kretsens ferpliktelser, tak arbeidskomiteens medlemer for den støtte de også gav for meg personlig i mit hverv. Tak arbeidere for den gode vilje i la for dagen i alle retninger.

Støpning av grundmuren påbegyndtes 1919 og fortsattes våren 1920 hvorefter de forskjellige mur og træarbeider videre fortsatte så huset stod under tak om høsten og videre til indredningsarbeidet var slut året efter. Maling blev med forsæt utsat til der efter hvert fandtes påkrævet, den sidste malerregningen er først utbetalt 1926. hvorefter fuldt regnskap for skolen i sin helhet blev avlakt.

Til regnskapet er vedlakt alle regninger i original, og det ser således ut i revideret stand:

Skoletomt:
a Kr. Schanchekr 974,20
b Per Gjelvoldkr 730,92
c Skyldelingkr 42,00
d Sorenskriveren (stempling og tinglysing)kr 20,00
Tomten tilsammen kr 1.767,12
Skolehuset:
a Murverkkr 24437,56
b Træverkkr 33043,46
c Taksten jern og Zink m.m.kr 3708,30
d Malingkr 5571,75
e Ovne, ovnrØr m.m.kr 3708,30
f Frakt og lossepenger m.m.kr 2120,14
g Arbeidspengerkr 36448,72
h Div. materialer og arbeidkr 14404,04
i Kretsens arbeidekr 9518,00
Tilsammen kr 140.880,17
Herfra:- solgt byggemateriale- kr 2406,14kr 138.474,03
Hus og jord tilsamm.kr 140241,15
Herifra det gamle skolehuskr 3.300,00
kr 136.941,15
Herfra½ Fylkesbidragkr 68.470,00
Herredets andelkr 68.470,00
Hvorefra går kretsens arbeidekr 9.518,00
Kontantutlæg for Herredet kr 58.952,20

Pent beløp er det; men mangler meget på å være noget milionforetagende; som der delvis er både sakt og skrevet.
Når der nevnes beløp fristes jeg til å si: Det kunde været let den tid det var bygd å få til et større beløp, men å få det billigere utført i forhold til soliditeten skulde ha blit vanskeligt for nogen hver.

Stor tak er herredet skyldig herrene lærer Lund og Arnt Kløften som uten anden godtgjørelse end refusjon av direkte utlæg skaffet tegninger plan og beregninger. Et pent beløp vilde ha gått med til arkitekt. Ved indkjøp av material tror jeg tør påstå at Kløften formåede å spare komunen for pene beløp. Forresten undgikkes overalt kostbar arbeidsherre som beregnet sig netto prosenter.

Huset står i her i dag i den stand forsamlingen nu ser. Dimisionerne er ikke sværere end det så helt kan dække skolelovens krav den gang, når undtakes kjelderen hvor der er rum til gode. Men den tid kan komme da der atter kan bli tale om bad og skolekjøkken som der er plads for.

Hvad valg av byggematerialet angår så var det med forutsetning å kunne få minds mulige vedlikeholdsutgifter mur blev valgt. Skulde denne forutsetning slaa feil bør det ikke lægges nogen av de medbestemmende tillast; thi viljen har været den allerbedste.

Så da tilslut en tak til kretsen og byggekomiteen til Ørland herredstyre for den velvilje og støtte som altid var å finde der under arbeidet med å få dette huset reist!

På byggekomiteens vegne overleverer jeg dette huset til Ørlands komune, representert her i dag ved ordfører Næsset. Få glæde av det!


Åpningssiden for temasiden beretninger.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag