Yrjar Heimbygdslag


bilde av Gustav Margerth Jensen

Gustav Margerth Jensen.
Bildet er hentet fra Store norske leksikon.

Landstads reviderte salmebok

Skrevet av Terje Sørensen

Som nevnt i artikkelen "Landstads og Hauges salmebøker" fikk Landstads "Kirkesalmebog" som ble utgitt første gang i 1870, mye motbør. Noen kritikerne mente at det var foretatt unødvendige endringer med teksten i gamle kjente salmer og beklaget at flere tilvante salmer var helt utelatt. Andre var av den motsatte oppfatning. De hadde gjerne sett at mange flere salmer av nyere dato hadde kommet med og at gamle salmetekster burde ha fått en mer moderne språkdrakt, om de i det hele tatt skulle ha vært tatt med. Dermed dukket det allerede på 1870- og 80-tallet opp tanker om å få boka revidert.

Diskusjonen rundt Landstads salmebok fortsatte også inn i det neste århundre. I 1905 blandet selv forfatteren Knut Hamsun seg inn og krevde en revisjon av boka. Og endelig, i 1908, ble Gustav Margerth Jensen (1845 - 1922) bedt om å påta seg arbeidet med å revidere salmeboka. Denne anmodningen svarte han positivt på. Gustav Jensen hadde vært hovedlærer ved det praktisk-teologiske seminar, og var i 1902 blitt stiftsprost i Kristiania. Gjennom presten og salmebokutgiveren Wilhelm Andreas Wexels, men også sin egen mor, Johanne Jensen, var han blitt påvirket av Grundtvigs kirkesyn, men uten noensinne å bli egentlig grundtvigianer. Han hadde sammen med W. K. Hesselberg utgitt "Udkast til en forandret høimesseliturgi" (1883), og var fremfor alle andre den som bestemte utformingen av Den norske kirkes alterbok av 1889, og likeså den nye alterboka som kom i 1920. Kirkens tekstbok av 1918 ble også hans verk.

Gustav Jensen ville ofre seg helt for revisjonen av Landstads salmebok og tok derfor i 1911 avskjed fra stillingen som stiftsprost. Hans utkast forelå i 1915, men også Jensens salmebokforslaget ble møtt med sterk kritikk. Det endte med at en komité som skulle gjennomgå og revidere hele utkastet, ble nedsatt. Først etter Jensens død var salmeboka ferdig. Den omarbeidede utgaven ble autorisert som "Landstads reviderte salmebok" i 1924. Innholdet i boka var delt i 7 hovedavsnitt:

I alt inneholdt boka 886 salmer. 72 av dem hadde fått begynnelsesordene forandret i forhold til tidligere ordlyd, men for mange gjaldt forandringen bare ortografiske forhold: "Tænk naar engang" ble til "Tenk når engang", "Paa Gud alene jeg sætter al min lid" ble til "På Gud alene jeg setter all min lit" osv.

Nynorske salmer fikk en ikke så liten plass i boka, først og fremst representert ved Elias Blix med 75 originale og 11 oversatte salmer, og Anders Hovden med 34 originalsalmer samt 1 oversettelse. For andre store og kjente salmedikterne var fordelingen slik: Thomas Kingo: 64 + 0, Hans Adolph Brorson: 59 + 67, Nicolai Grundtvig: 56 +12. Mannen som fikk navnet sitt knyttet til den reviderte salmebokutgaven, Magnus Blostrup Landstad, var representert med 57 originale og 75 oversatte salmer, og Gustav Jensen som hadde startet revisjonsarbeidet, hadde selv skrevet 19 av salmene (2 av dem bare delvis). I tillegg hadde han oversatt 20 andre. Landstads reviderte salmebok holdt seg som offisiell kirkesalmebok helt fram til 1978. Da ble den avløst av Norsk Salmebok.


Åpningssiden for bibliotek
Åpningssiden for gjenstander
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag