foto av opphaugsteinen

Opphaugsteinen


Opphaugsteinen
av Ørland Rotary

K. Rygh skriver i 1912 om "Ørlandet i historisk tid" og sier bl.a.: "Den store mengde gravhauger tyder på at Ørlandet ... i oldtidens siste århundrer eller i vikingetiden har vært en mektig bygd.".

Gerhard Schøning skriver i sin reiseskildring av 1773 om bl.a. gravhaugen på Opphaug: "At her have boet store anseelige Mænd, det viser især den usædvanlig store Jord-Høi, som ligger tæt hos gaarden, den største af det Slags, som jeg har seet ... Den har uden Tvil været en Kongs- eller Jarls-Haug, og muligt ældre, end Skegges Tider, hvilken foruden Uphaug, har ogsaa eiet Østraat-Gaard, hvor han efter sin Død, da han var bleven dræbt paa Mære, blev begraven, i de endnu saa kaldte Skiægge-Haue.

Østen for bemeldte Stor-Haug, mellom Uphaug og Røstad staar en Bautastein, 3 Alen høi, opreist uden Tvil, til Erindring af den, som i bemeldte Stor-Haug ligger begraven."

Denne bautastein var borte i 1880, da K. Rygh skrev om "Faste fornlevninger og oldsakfunn i Søndre Trondhjems Amt". Han sier der bl.a.: "Paa Røstad saa Schøning en bautastein, 2 m. høi, og tæt ved bækken mellem gaarden og Ophaug en temmelig stor rund haug."

Men Rygh så altså ingen bautastein der i 1880. Sannsynligvis var steinen borte allerede i 1815-1817, da L.D. Klüver reiste gjennom bygda og etterpå, i 1818, ga ut en trykt reiseskildring, hvor han nevner og viser bilder av flere bautasteiner, men uten å nevne noen stein på Opphaug.

På grunnlag av Schønings oplysninger begynte Samfunnskomiteen i Ørland Rotary å spørre etter Opphaug-steinen. Arne L. Hoff kunne fortelle at steinen var lagt i brukaret over Røstad-elva, like ved ungdomshuset på Opphaug. Melding ble så gitt til Vegsjefen om at steinen måtte ettersøkes ved mulig ombygging av vegen og brua. Så kom vi til å spørre Johan Gjelvold om han hadde hært noe om denne steinen. Jo, sa han, da han var i 7-8 års alderen ble brua over Røstad-elva ombygget, og da gikk hans far, ordfører Per Gjelvold, til arbeidsfolka og sa at "denne steinen skulle de ta ut av brukaret og legge til side, for den skulle ikke ligge i brua. Dette ble gjort, men nå var det mange år sia noen hadde sett noe til steinen", sa Johan Gjelvold.

En vakker dag ba vi Johan Gjelvold påvise stedet hvor han meinte at steinen kunne ligge. Han brukte en jernstang, stakk og søkte og fant snart ut at "her ligger det noe". Etter en del graving ble steinen funnet, 0,5 m. under jordtorva, like ved vegkanten på vestre side av Røstad-elva.

Vegsjefen ble underrettet. Han sørget for å få steinen tatt op. Fra Universitetet i Trondheim, Antikvarisk avdeling, møtte amanuensis Kalle Sognes og fant ut at steinens form, dimensjoner og ikke minst den lokale tradisjonen om dens bruk, flytting m.v., ga grunn til å gå ut fra at den er identisk med den bortkomne bautastein som Schøning nevner. Han meinte at steinen burde gjenreises.

Med velvillig imøtekommenhet fra grunneierne, Solveig og Alfred Ophaug, kunne steinen bli reist på det sted hvor den sannsynligvis sto oprinnelig: "Østen for bemeldte Stor-Haug", som Schøning sier.

Et vanskelig problem kom i vegen. Det er vanlig at barn aker på gravheugen om vinteren. Dersom steinen ble reist på den ledige trekanten foran haugen, så kunne barn ake imot den og slå seg. Men med fortsatt velvilje og forståelse fra Solveig og Alfred Ophaug fikk vi sette steinen på plenen inne i deres hage. Dermed ble plasseringen riktigere, historisk sett, og den er utenfor barnas akebakke.

Arbeidet med fundamentering og reising ble utført av Peder Norset den 21. april 1980, og med tilskott fra Ørland kulturstyre.

Ørland R.


Åpningssiden for kulturminner i Ørland
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag