Nekolai Dahl

Gründeren Nekolai Dahl


Av Terje Sørensen


Nekolai Dahl ble født 26. april 1880 i Stjørna som sønn av gårdbruker Johan Arnt Larsen Kvernhusdal (1840-1908) og Elen Margrete Larsdatter Kvernhusdal (1840-1919). Nekolai var den nest yngste av åtte søsken. Foreldrene hans ble gjerne omtalt som Johan Arnt og Elen Dalen. Slik ble også gårdsnavnet Kvernhusdalen som oftest forkortet til Dalen i dagligtale. Nekolai forkortet etternavnet sitt enda mer - til Dahl. Han ble tidlig kjent med og vant til arbeid både på sjø og land. Gården hadde landnotbruk, og i tillegg til gårdsarbeidet drev faren sjøen. Han var også med på Lofotfiske. Nekolai selv begynte med linefiske med robåt allerede som guttunge. Fra konfirmasjonsalderen var han med og drog landnot under sildesteng, og som 20-åring deltok han i sildefisket på Sunnmøre.

Tidlige erfaringer fra fiske og sjøbruk fikk stor betydning for virksomheten han kom til å slå inn på. Med tiden ble han en kjent og driftig forretningsmann, og en foregangsmann på fryseteknikkens område. Han begynte som fiskehandler ved Ravnkloa i Trondheim, og flyttet snart til byen. Etter en beskjeden start i 1903, opparbeidet han sin forretning til å bli et av landets største engrosfirmaer innen silde- og fiskebransjen. Hans hovedoppgave var alltid å skaffe forbrukerne kvalitetsvarer. Dette var kjernen og drivkraften i alt hans arbeid. Fiskeomsetningen var ikke tilfredsstillende da han startet opp, men allerede i 1906 kunne Nekolai Dahl ta ut sitt første forbedrede patent i fiskeribransjen. Etter flere års eksperimenter kunne han i 1912 ta ut patent på en industriell frysemetode for fisk, en metode som bygger på kuldeblandlingsprinsippet. (Varmebinding og temperatursenkning ved blanding av visse stoffer, for eksempel is og salt). Etter patentet på "Dahl-metoden" som den ble kalt, fulgte det slag i slag. I sine mest aktive år tok Nekolai Dahl ut hele 17 verdenspatenter, alle med tilknytning til fiskeindustrien. Så epokegjørende var hans banebrytende arbeid at praktisk talt alle landets fryserier etter hvert gikk over til å benytte hans metoder.

Isrenne selva

Dahls firma omfattet etter hvert to store fryserier på Brattøra i Trondheim. Her var det et gulvareal på 2500 m2, og anlegget hadde en frysekapasitet på 5000 kasser sild i døgnet. Nekolai Dahl skaffet seg dessuten egne isanlegg ved Nesvatnet i Skogn, ved Buvatnet på Berkåk, og i Selva hvor det først ble tatt is fra Storvatnet og Litjvatnet ikke langt unna. I Selva ble det senere bygd en isdam oppe i lia på sørsida av Selva-bukta. Derfra ble isblokkene sendt ned til islageret ved sjøen langs en kilometerlang trerenne som ble bygd til formålet. Islagrene som Dahl hadde, rommet til sammen vel 20 000 tonn is. Anlegget i Selva var det største med sitt 13 000 tonn store lager. Til anlegget i Selva hørte også et mekanisk verksted og et lite elektrisitetsverk. Kraften fikk verket fra vassfallet nedover Skrea på grensa mellom de tidligere kommunene Agdenes og Lensvik. Fullt utbygd kunne kraftverket levere nok energi til moderne drift av fryseri, skarpfryseri og foredlingsanlegg. Samtidlig åpnet verket mulighet for hurtig, sikker og lettvint levering av knust is til fiske- og føringsbåtene fra det store islageret. Nekolai Dahl hadde også et større saltlager. Det rommet ca. 1500 tonn og lå i Trondheim.

For alltid å sikre kvalitetsvarer pakket firmaet selv all den sild og fisk det solgte. Det skaffet seg derfor anlegg flere steder ved Trondheimsfjorden og i Frøya-distriktet: Selva, Fevåg, Råkvåg, Stadsbygd, Bogøyvær, Vadsøysund, Kya og Gjessingen. På Råkholmen i Smøla hadde Nekolai Dahl også et anlegg, likeså var det et i Henningsvær i Lofoten. I tillegg til de fiskemottakene og fryseanleggene som firmaet selv eide, leide det pakkhus i enkelte fiskevær. All sild og fisk ble transportert med egne eller leide føringsbåter til Trondheim. Ett av føringsfartøyene var dampskipet "Morild". Det kjøpte Nekolai Dahl for 10.000 kroner i Tromsø i 1928. Firmaet omsatte også hvalkjøtt, og for å ta hånd om denne varen, bygde firmaet sin egen moderne hvalslipp i Bogøyvær.

Over alt ble Nekolai Dahls produkter kjent som kvalitetsvarer. Det gjaldt ikke bare i Norge. Nekolai Dahl var også en foregangsmann når det gjaldt fiskeeksport. Svenskene sa: "Nekolai Dahl-stamp på lådorna är samma som förstklassiskt på køttet.", og det gjaldt enten varene gikk til Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Polen, Tsjekkoslovakia, Belgia, Frankrike eller Italia.

Nekolai Dahl var også pioner når det gjaldt å skaffe frossen agnsild til fiskeriene Lofoten og Finnmark. Det kan med rette hevdes at Nikolai Dahls frosne agnsild reddet mangt et fiske på disse feltene i Nord-Norge fra misère. De samme fiskeriene ble etter hvert ganske utenkelig uten den frosne agnsilda. Under Lofotsesongen kunne firmaet sende opptil 80.000 kasser frossen sild, og til Finnmarksfisket opptil 30.000 kasser. Det hadde bortimot 30 føringsbåter i fart.

Også over jernbanenettet leverte bedriften mye varer, ca. 1000 jernbanevogner med sild og fisk i året.

Den daglige driften av den allsidige og vidt forgrente forretningen ble ledet av Nekolai Dahl personlig. Samtidig arbeidet han utrettelig med å utvikle nye metoder og foreta forbedringer. På 1950-tallet hadde firmaet ca. 60 fast ansatte i Trondheim I perioder kunne nærmere 150 personer være i jobb ved foretakets forskjellige anlegg. Arbeidskraftbehovet var ekstra stort i den mest hektiske sildesesongen. Da hadde bortimot 350 personer beskjeftigelse i bedriften, og storparten av dem var kvinner.

boka om Nekolai Dahl

Gründeren ble tildelt flere utmerkelser for sin frysemetode og sine produkter. Således fikk han bl.a. æresdiplom ved Trøndelagsutstillingen i 1930, og likeså gullmedalje fra Selskapet for norske fiskeriers fremme. I 1936 mottok han St. Olavs ridderkors for sitt samfunnsgagnlige arbeid. Nekolai Dahl var eneeier av firmaet inntil han i 1944 tok opp Torstein Erbo (1904-1992) som sin kompanjong.

Fryseriet som firmaet hadde på Brattøra, ble brannherjet i 1919, og under en storbrann som ødela flere lagerbygninger på Brattøra 40 år senere, dvs. sommeren 1959, ble Nekolai Dahls anlegg rammet på nytt. Dette gikk nok sterkt inn på den gamle kjempen, som på det tidspunktet også hadde merket at helsa hadde begynt å skrante.

Nekolai Dahl døde i Trondheim 3. september 1962. Han ble gravlagt på Tilfredshet kirkegård. Ved Selva Kro & Motell i Agdenes er det reist et minnesmerke over ham. I januar 2008 forslo Stjørna heimbygdslag overfor kulturetaten i Trondheim å vurdere å reise et minnesmerke for Nekolai Dahl på Brattøra, "nær stedet for hans omfattende virksomhet".

______________

Litteratur: Bjørn Nilsen: "altså egentlig n'Nekolai" (Steinbit forlag 2006)


Åpningssiden for kulturminner i Ørland
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag