Jernbanenettet under krigen.
Skrevet av Thor Bjerke og hentet fra bladet "På sporet" nr. 90.
|
Jernbanenettet under krigen. |
 Førerhus 2000 |
Tyskerne la ut jernbane på Ørland fra rundt 1941. Etter bruk ble den i løpet av okkupasjonstiden revet bort igjen. Jernbanen ble i sin helhet brukt i anleggsarbeidet av militære installasjoner, hvor ikke minst oppbyggingen av flyplassen stod sentralt.
Fra Brekstad-kaia og Uthaughavna lå hovedlinja til og fra anleggsarbeidet ved flyplassen. Ei linje lå også fra Lerberen hvor det ble henta ut pukk. I tillegg ble det også lagt skinner litt etter behov for kortere perioder. Selve arbeidet ble utført av tyske entreprenørfirma etter anbud.
Flere ørlendinger var involvert i anleggsarbeid sammen med tyskerne, og flere tjente faktisk ganske godt på dette. I noens øyne ble dette sett på som på landssvik, men for mange var nok arbeidsplassene både kjærkomne og representerte en økonomisk redning.
Hvorfor brukte tyskerne så mye ressurser og arbeid på å anlegge en midlertidig jernbane på Ørland? En del av forklaringen ligger i at store masser kunne fraktes på alle vaggene og de tre-fire kraftige lokomotivene for hver vending. Lastebiler var det ikke så mange av, og de kunne heller ikke oppnå den samme kapasiteten.
Adolf Hitler hadde for øvrig store planer for utviklingen av en enorm flyplass på Ørland og så den strategiske plasseringen den hadde i landet. I planleggingsarbeidet ble det staket ut en trasé for en permanent linje fra Balsneselva på Vestrått og helt rundt til Steinkjer! Krigen gikk som kjent mot sin ende og planene ble således lagt på is.
 Jernbanen ved Viklemskrysset. |
 Sandtak under krigen. |
Eldre ørlendinger vil nok huske perioden da jernbanen var et fast innslag i dagliglivet. For de fleste fosninger er dette derimot ren historie - for de fleste yngre helt ukjent. Bilder fra anleggsarbeid hvor togene spilte en så stor rolle, er knapt nok å oppdrive i dag. Det var strengt forbudt å ta bilder av togene i arbeid og film var ingen vanlig vare i butikken. Mye av denne lokalhistorikken er verdt å ta vare på, ikke minst når en i dag ser den rollen Ørland hovedflystasjon har i kommunene Ørland og Bjugn og Fosen ellers.
Ørland hadde for tyskerne meget strategisk beliggenhet. Her bestemte Hitler seg for å anlegge en stor flyplass. For å få anlagt denne rekvirerte eller beslagla tyskerne mellom 9 og 10 000 mål jord. Det var anleggsvirksomhet overalt i området og det ble bygget bunkere, kanonstillinger og løpegraver samt mange brakker. Piggtrådsperringer og minefelter hørte med.
På Brekstad ble det bygget en ny lang kai. Det var der og på kaia på Uthaug mesteparten av utstyret til anlegget ble tatt i land.
Fra begge disse kaiene ble ca 1941 anlagt jernbane til flyplassanlegget. Et tredje spor forbandt flyplassen med Lerberen hvor det var et meget avansert steinknuseri. Ved behov ble det også lagt andre spor til grustak etc. Selve anleggsarbeidet ble utført av tyske entreprenørfirma. Ut fra den registrering som ble foretatt i 1945, var det med to unntak firmaene Hermann Möller og Hermann Milke som hadde jernbanemateriell på Ørland. To mindre lokomotiver (fabrikat Levahn) var eiet av hhv. W.L. III 19 og B.D.L.V., uten at vi har klart å finne ut hva disse forkortelsene stod for.
Stasjonen på Ørland lå i nærheten av det som i dag er befalsmessa der. Store mengder grus ble transportert fra Prestegårdsjordet, som enkelte fortsatt kaller "sandhullet".
Samlet var det ca. 15 km spor på Ørland. Sporvidden var dels 600, dels 900 mm.
For å skaffe god støpesand ble det også fraktet sand fra munningen av Orkla ved Orkanger. Også her ble det anlagt en jernbane, ca. 2,5 km oppover langs elva, for å frakte sanden ned til sandvaskeriet og kaia som var anlagt ved munningen. Vi har ikke lykkes i å få vite hva slags trekkraft som der ble benyttet.
Dessverre skjedde det en dødsulykke på jernbanen 27. mai 1942. En 21 år gammel gårdsarbeider skulle skysse sin søster og hennes, lille barn med hest til Brekstad, hvorfra de skulle tilbake til sitt hjem i Trondheim. Reisen måtte imidlertid utsettes og de var på vei tilbake da ulykken hendte. Under et møte med en bil kom det ene vognhjulet bort i skinnegangen. Samtidig kom en del trallevogner i fri fart nedover sporet. Han klarte ikke å få vognhjulet ut av sporet og det ble et sammenstøt med de ubremsede og ubetjente trallene. Alle tre ble slengt ut av vogna, men søsteren kom under en tralle og ble drept.
|
Levahn-loket fra 1918 ble for øvrig i sin tid levert nytt til Namdalens Brændtorvkompani. Dette var nå helt defekt. Det andre Levahnloket ble senere solgt til Levahn, som trolig satte det i stand igjen.
 Gearboks |
Skinnegangen ble fjernet i 1946. Det var 900 mm spor fra Hårberg til Brekstad, og damplokene ble kjørt til Brekstad og satt inn i et skur rett over for meieriet før sporet ble revet. 600 mm-diesellokene ble lagret i et skur på Hårberg (Milke tomten), selv om sporvidden ikke passet. Da lokomotivene skulle fjernes ble nok et lok "funnet". Dette var gjemt under halm, var lite og uten fabrikkplater. Senere opplyses dette å være av fabrikat Orenstein & Koppel. Vaggene ble stående på Brekstad, mens en svær dampgravemaskin var plassert på Uthaug kai.
På nyåret 1947 var det kontakt mellom Direktoratet for fiendtlig eiendom og firmaet J. Bugge-Horgen om frakt av materiellet fra Brekstad og Uthaug til Trondheim. 12 lok og nevnte dampgravemaskin på 15 tonn skulle lastes i lektere på Brekstad og losses på Industrikaia i Trondheim. Transporten skjedde trolig i februar-mars 1947.
Etter at det var solgt noen diesellokomotiver, inngikk de gjenværende lokomotivene i enbolc-salget til von der Fuhr i 1947.
Von der Fuhr solgte så to av damplokomotivene til Kings Bay Kull Comp. A/S i Ny Ålesund; det var Orenstein & Koppel- og Henschel-lokene med 900 mm sporvidde.
 Stein Arne Solberg. |
 30. mai 1991. |
Det er takket være Stein Arne Solberg fra Brekstad at lokomotivet nå fremstår omtrent som nytt. Rundt 1990 var det snakk på å anlegge en liten turistbane mellom Austråttborgen og Austrått Fort. Det ble satt i gang oppussing av lokomotivet ved Ørland videregående skole. Fire lærere og tyve elever ved landbruksmekanikerlinjen la i løpet av et skoleår ned 4-5000 timer på loket, som var sterkt nedslitt. Torsdag 30. mai 1991 ble det prøvekjørt på en 13 meter lang, provisorisk skinnestump ved skolen. I dag står loket på Ørland Hovedflystasjon, hvor det startes opp en gang i året. Planene om en turistbane er imidlertid forlatt.
Merknad 1: 900 mm-diesellokomotivet ble Ørland kommunes eiendom, de to Orenstein & Koppel-lokene gikk til Ing. Selmer og et Deütz-lok (27229) til svenske Industridiesel.
Merknad 2 fra Ivar Hopen: 900 mm-lokomotivet inngår fra 1999 i samlingen til Yrjar Heimbygdslag.
Kilder til artikkelen i På sporet:
Riksarkivet:Arkivet etter Direktoratet for fiendtlig eiendom.
Fosna-Folket 5. juli 1990 og 4. juni 1991.
Thor Fuglerud: Jubileumsbok for Ørland Hovedflystasjon.
Opplysninger fra Terje Dybvik og Thor Fuglerud.
Foto, Brekstad; Schrøder.
Åpningssiden for diesellokomotivet
Åpningssiden for gjenstander
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag