Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz var født 14.2.1878 i Kristiania. Han var sønn av stud. theol., seinere prost Anton Frederik Winther Jakhelln Prytz (1853 - 1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846 - 1937). Han ble gift 24.4.1915 i St. Petersburg med Caroline Birgitte Jensen (22.7.1888 - 2.6.1972), datter av byrettsjustitiarius Carl Frederik Jensen (1855 - 1929) og Antonette Christiane Holtermann (1855 - 1930) (Sistnevntes farfar var yngste sønn av Austrått-eieren Eiler Hagerup Holtermann (1748 - 1800) og bror av bl.a. Knud Henrik Holtermann (1786-1857) som eide Storfosengodset 1828 - 1844). Frederik og Caroline Prytz fikk fem døtre.
Frederik Prytz var med og stiftet Nasjonal Samling (NS) 17. mai 1933 og var Quislings nærmeste medarbeider, finansminister i den nasjonale regjering fra 1942 til han døde av sykdom like før frigjøringen.
Prytz var som nevnt prestesønn i likhet med Quisling og som ham offiser. De to traff hverandre i Den norske legasjon i Petrograd høsten 1918, og utviklet felles ideer og gjensidig nært vennskap. Da vennene møtte hverandre igjen i Oslo ved årsskiftet 1929-30 stilte Prytz seg i spissen for et politisk prosjekt: dannelsen av en nettverksorganisasjon av i første rekke offiserer, for å realisere de ideer om en rasebasert utenrikspolitikk, en korporativ forfatning og et målbevisst anti-kommunistisk arbeid som de to hadde snakket om i Petrograd. I mars 1931 ble Nordisk Folkereisning i Norge stiftet. 2 år senere ble organisasjonen omdannet til et politisk parti, med Prytz som formann i finanskomiteen.
Men straks NS var stiftet og finansiert, trakk Prytz seg fra politikken. Etter forgjeves å ha lagt inn et bud på Stein gård på Ringerike, fikk han sammen med en venn 1933 tilslag på Storfosen gods i Ørland for 55 000 kroner og flyttet dit. Sammen med hustruen og de fem døtrene arbeidet han i løpet av 1930-årene opp den forfalne eiendommen på Storfosna til et mønsterbruk med 200 kyr og produksjon av frukt og grønnsaker.
Frem til krigsutbruddet var han derfor lite aktiv i NS og opprettholdt forbindelsen med Quisling pr. korrespondanse. Høsten 1939 overtalte han Quisling til å reise til Berlin, men ble ikke selv kjent med at reisen faktisk endte i besøk hos Hitler.
At han ikke ble kalt til Oslo som konstituert minister, skyldtes antakelig motstand fra den seinere kommissariske lederen av innenriksdepartemenet, Albert Viljam Hagelin (1882 - 1946). Prytz var frimurer og moderat av legning, Hagelin pågående og i utgangspunktet sterkt tyskinfluert. Prytz hadde dessuten unnlatt å slutte opp om 9. april-regjeringen. Han måtte nøye seg med å bli fylkesmann i Sør-Trøndelag. Her anla han en varsom linje, og overrasket bl.a. med å erklære seg som motstander av tyskernes og Nasjonal Samlings økende antisemittisme.
Ved dannelsen av Quislings "nasjonale regjering" ble Prytz endelig kalt til Oslo. Hans ledelse av Finansdep. 1942-45 er aldri blitt undersøkt systematisk, men hans kamp mot de inflasjonsdrivende tyske tiltak, og hans intense forsøk på å dempe den tyske utbyttingen gjennom å tappe Norges Bank, er vel dokumentert. På den annen side valgte Prytz et saklig korrekt forhold til okkupasjonsmakten og la seg aldri på noen demonstrasjonspolitikk. I partiet hadde han liten annen innflytelse enn den som gikk gjennom svigersønnene Chr. Astrup* og Ø. Lundesgaard**. Til Quisling personlig ble kontakten nærmere etter hvert som Hagelins stilling ble svekket. Finansministeren møtte ministerpresidenten til faste, ukentlige møter, og de to synes å ha talt helt fortrolig om alle vanskelighetene med tyskerne de siste årene. Prytz reiste høsten 1944 en aksjon i regjeringen for på ny å forsøke å bevege Hitler til å innrømme Norge en fredsavtale, og samlet statsrådene om en kraftig uttalelse om dette. Deretter måtte han gi tapt mot sykdom. Han mottok rett før sin død storkorset av St.Olavs orden fra Quisling. Han døde 19.2.1945.
* Christian Astrup (1909-1983), NS-politiker. Propagandaleder i Hedmark fra høsten 1940 til våren 1941, fylkesfører i Sunnmøre fra sommeren 1941 til høsten 1941, fylkesfører i Bergen fra høsten 1941 til 1.6.1944, og samtidig fylkesmann i Bergen/Hordaland, riksfullmektig for den nasjonale arbeidsinnsats fra 1.6.1944, fungerende statsråd for Sosialdep. fra oktober 1944. Idømt 8 års tvangsarbeid i 1948.
Astrup var utdannet økonom og meldte seg inn i NS i 1935. Han hadde sin bakgrunn i den sosialradikale Elverums-gruppen og forfektet en sosialradikal betoning av nasjonalsosialismen. Astrup var uten tvil en av partiets dyktigste fylkesførere. Hans tid som fylkesfører og fylkesmann i Bergen ble imidlertid preget av visse personkonflikter, da deler av NS-miljøet i Bergen oppfattet ham som et fremmedelement.
Astrup var passasjer i ulykkesbilen da kulturminister Gulbrand Lunde og frue druknet ved fergestedet Våge i Romsdalsfjorden 26.10.1942. Som Lunde hadde Astrup en nasjonalistisk orientering. Det var mange spekulasjoner omkring denne ulykken; både det at Astrup var med i bilen og det at han kom unna ble tolket på ulike måter.
Loven om den nasjonale arbeidsinnsats ble en gedigen fiasko for NS-regimet. Som ansvarlig for gjennomføringen av denne loven holdt Astrup en lav profil. Derimot markerte han seg med en pågående sosialradikal holdning i Sosialdep. fra høsten 1944. Dette var spesielt tydelig da han ble utnevnt til fungerende sosialminister. I stor grad var det takket være Astrups initiativ og pågåenhet overfor motstrebende tyske myndigheter, at NS-regimets lov om barnetrygd ble innført i desember 1944.
** Ørnulf Lundesgaard (1908 -). NS-politiker. Fylkesfører i Hedmark, senere Hedmark- Oppland, fra sommeren 1940 til 1.2.1942. Kansellisjef ved førerens og ministerpresidentens kanselli fra 1.2.1942 til frigjøringen, regjeringssekretær for Quislings regjering fra 1.7.1944 til frigjøringen. Idømt 7 års tvangsarbeid i 1947. Lundesgaard var utdannet tannlege og trofast partimedlem fra 1933. Som kansellisjef på slottet var Lundesgaard en av Quislings nærmeste daglige medarbeidere. Hans ærefrykt for Quisling var så formidabel; han kunne ikke snakke direkte med sin fører, derimot leverte han Quisling skriftlige notater der han i kraftige vendinger påtalte problemer i parti og stat. Lundesgaard var fra første stund skeptisk til Hagelin og underrettet Quisling om at innenriksministeren var "meget lite likt i alle kretser, og er adskillig av en bøffel". Ved andre anledninger klaget han over minister Alf Whists "utpregede liberal-kapitalistiske innstilling", og flere ganger påtalte han korrupsjonstendenser i partiet. Lundesgaards favoritt i partiledelsen var R.J. Fuglesang, og hans iherdige aktivitet var rimeligvis medvirkende til at både Fuglesang og den sosialradikale fløyen styrket sin stilling i NS det siste okkupasjonsåret.
Åpningssiden for matrikkelgården Storfosna
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag