Ove Jenssen Bjelke var født 25.10.1611 i Trondhjem som datter av Jens Ågesen Bjelke (1580 - 1659) og Sophie Henriksdatter Brockenhuus (1587 - 1656). Han vokste opp der foreldrene bodde mest, på herresetet Elingård i Smålenene (Østfold). Ove Bjelke og fikk utdannelse ved Sorø akademi i Danmark i 1626 og studerte siden ved universitetet i Padova i Venezia (nå Italia) og ble jurist. Da han kom tilbake til Skandinavia, ble han kongelig sekretær, "kansellijunker", i Det danske kancelli, 1636-1642. Etter en gesandtreise til Spania i 1640, fikk han Bakke klostergods i len. Dette beholdt han til 1648. I tillegg fikk han Nordlandenes len (Salten, Senja, Andenes, Trømsø) i 1645-46 og reinskloster med tilliggende gods 1646 - 48. Ove Bjelke var krigskommisær under Hannibalsfeiden (1644 - 1645) og ble fra 1648 befalingsmann på Bergenhus. Der var han lensherre fram til 1660 da eneveldet ble innført i Danmark-Norge. Deretter var han stiftsamtmann for Bergenhus stiftsamt inntil han i 1666 ble stiftsamtmann i Trondhjems stiftamt. Fra 8. desember 1860 fikk han også en annen stilling, idet han da ble utnevnt til Norges rikes kansler etter sin far. Denne stillingen beholdt han livet ut. 1673 ble Ove Bjelke storkorsridder av Danebrog. På Ørlandet satte Ove Bjelke et varig minnesmerke etter seg med oppføringen (på- og utbyggingen) av Astråttborgen i 1654 -1656.
Ove Bjelke overtok Austrått 1638 og giftet seg første gang i 1643 med Maren Jensdatter Juel. Hun var født 23.5.1623 på Akershus slott som datter av riksråd og stattholder Jens Juel (1580 - 1634) og hustru Ide Hansdatter Lange (1584 - 1649).
Maren Juel og Ove Bjelke fikk en datter. En sønn nevnes også i noen usikre slektslister:
Maren Juel døde i barselsfeber 17.4.1644. Hennes sarkofag står i gravkapellet som Ove Bjelke lot oppføre på Austrått i 1667, kort etter at han flyttet fra Bergen og ble stiftsamtmann i Trondheim i 1666. (Kisten var i tiden 1859 - 1928 nedsatt på Ørland kirkegård).
Ove Bjelke giftet seg andre gang 6.5.1647 i Landskrona i Skåne med Regitze Ovesdatter Gjedde. Hun var født 27.9.1629 og var datter av admiral og lensherre i Tunsberg Ove Brostrupsen Gjedde (1594 - 1660) og Dorothea Urne (1600 - 1667). De bodde på Sem hovedgård i Eiker. Regitze Gjedde og Ove Bjelke fikk to døtre:
Regitze Gjedde døde 1.3.1657 i Bergen. Hennes sarkofag er innsatt i Austrått gravkapell. (Sarkofagen var 1859 - 1928 nedsatt på Ørland kirkegård).
Ove Bjelke giftet seg tredje gang 29.11.1666 med Helvig Lindenow. Hun var født 9.4.1635 på Övid kloster i Skåne som datter av rittmester Henrik Ottesen Lindenov (ca.1605 - 1673) og Beathe Christophersdatter Ulfeld. (Ove Bjelkes bror, Henrik, var gift med Helvig Londenovs moster Edel Ulfeld. Se ovenfor!) Det var antakelig ingen barn i Ove Bjelkes tredje ekteskapet. Helvig Lindenow døde i Trondheim 10.04.1678. Også hennes sarkofag er innsatt i gravkapellet på Austrått*.
* I 1795 besøkte en sjøfarende oppdagelsesreisende hollender, Cornelius de Jong, Austrått. Under besøket var han med på å åpne kisten til Ove Bjelkes tredje kone. Han skrev følgende om dette:
"Kisten til hans siste kone var ikke låst. Vi tok av lokket og fant en annen kiste i den første. I denne lå liket på en slags madrass med en liten pute under hodet. Ansiktet var dekket med en liten firkantet, foret duk. Dens overtrekk var av satin med en stripete rand. Den siden som lå mot ansiktet var av bomull. På hvert hjørne hang det en liten silkedusk.
Jeg tok duken bort og fant noen blodflekker på den. Men den var i meget bra stand; bare silkeduskene var så skjøre at en kunne gni dem i stykker. Hodet var pyntet med en hodepynt av gas og kniplinger. På denne hvilte en enda større, sort hodepynt av gas med nedhengende dusker i den samme farge. Alt meget forråtnet og lett å gni i stykker. Derimot så det ut som om det uttørkede ansikt hadde beholdt sine særtrekk. Jeg tror nok at de som kjente henne, ville ha gjenkjent henne ennå.
Jeg trykket med min finger på hennes kinn. De var ikke stenhårde, men mer eller mindre elastiske. Kinnene og leppene gav etter for trykket, og fordypelsen hevet seg igjen. Det var det samme med hennes hender som lå over hverandre. Den lange likskjorte, som var lagt sammen i smale folder, var sammenbundet under haken med et sort bånd. Lakenet av meget fin bomull var fortsatt så fast at det etter så lang tid selv ikke med makt lot seg rive i stykker. På føttene lå det en langermet kvinneskjorte som så ut tilå ha vært brukt i noen dager.
Sannsynligvis hadde hun den på seg da hun døde. Den var i så god stand at en kunne ha sendt den til en blekeplass, om en ville ha brukt den om igjen. Man sa til meg at også i de andre, nå låste kistene, fantes brukte skjorter. Ut fra dette kan en slutte at det var skikk å kle helt av likene for så å ta på dem rene klær. Men skjorten som de hadde på seg da de døde,
ble tatt med i graven. Kroppen hennes, som hadde holdt seg meget bra og ikke viste spor av at den var blitt balsamert, ble gjenstand for min beundring. Det samme var tilfelle med lintøyets gode tilstand. Dette beviser at luften i dette kapell, hvis dører for det meste står åpne, må være meget tørr. Jeg ville gjerne tilfredsstille min nysgjerrighet også når det gjaldt de andre kistene, som gav slik inntrykk av prakt. Det var bare det at de ikke var åpne, og jeg hadde allerede oppholdt selskapet altfor lenge med den første kiste."
Ove Bjelke fikk i 1665 laget en oversikt over sine eiendommer (Ove Bjelkes jordebok). Her får vi også en oversikt over oppsittere på hans grunn på den tiden. Oppsitterne betalte avgift for grunnleie i form av et visst antall våger fisk. Husmenn på Storfosna og leilendinger på tilliggende gårder gjorde også pliktarbeid på hovedgården.
Ove Bjelke døde i 29.3.1674 og altså før sin siste hustru. Også hans sarkofag finnes i gravkapellet på Austrått.
Hos Gerhard Schøning (1774) kan vi lese: "I det murdede Gravsted staaer Ove Biælkes Liigkiste, med hans 2de første Fruers, paa den høire, men hans sidste Frues, paa hans venstre Haand ...
Hans egen Liigkiste er meget kostbar, især mærkverdig deraf, at Hovederne, paa ethvert Søm, som deri er slaaet, er ziiret med hans Vaaben ..."
Fra 1805 måtte alle nordmenn begraves på en kirkegård. I årene som fulgte fant man det naturlig å flytte kister fra gamle gravkapeller til en gravlund. Kistene på Austrått ble også flyttet, men først 23.3.1859. De ble senket i jorden på Ørland kirkegård. Men 29.7.1928 ble de ved et storstilt olsokarrangement igjen ført tilbake til Austrått hvor de ble innsatt på sin gamle plass i gravkapellet.
Åpningssiden for matrikkelgården Storfosna
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden for Yrjar Heimbygdslag