Kart med plasseringen av bygdeborga

Bygdeborga
på gården Indre Ottersbo

Fotografi av bygdeborga

Fotografi av bygdeborga
Fotografi av bygdeborga

Bygdeborger antas å være forsvarsanlegg som ble bygd i folkevandringstida. Vi tenker da helst på tidsrommet mellom 200 til 400 etter Kristus. Men folkevandringer foregikk også mye tidligere og fortsatte videre gjennom hele jernalderen.

Fotografi av bygdeborga
Fotografi av bygdeborga

Vi kan tenke oss at lokalbefolkningen rømte opp hit når ufred truet og forsvarte seg med våpen fra en lav steinvoll. Kastestein ville vært velegnet til å forsvare seg med, i dagslys. Men kanskje den beste forsvarsteknikken kunne være at inntrengere ikke visste at de hadde gjemt seg der oppe på toppen. Om heimene ble ranet og brent så berget familiene livet og kunne bygge opp igjen det som var skjendet.

At innvandrere var uvelkomne var også en realitet. Den gang var det stor kamp om resursene og nye bosettere på ens område kunne skape problemer. Ettersom vi finner mange bygdeborger langs ferdselsårer kan de ha hatt en annen funksjon enn som rene forsvarsanlegg. De kunne vært benyttet offensivt, som utmerkede utsiktspunkter og angrepspunkter, hvorfra "fienden" kunne nedkjempes effektivt. Lokale bosetterne kunne øke sin mulighet til overlevelse ved å rane veifarende, en brutal måte å kreve inn ferdselstoll på, men høvdingene krevde flere steder inn avgifter for fritt leide. Som ytterlighet var angrep et godt forsvar også den gang.

O. Forbord beskrev bygdeborga i 1971 og vi tar med noen setninger fra rapporten til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab:
Selve borgplatået virker på avstand temmelig flatt, men er i virkeligheten oppdelt i flere mindre, uregelmessige platåer. Øverste platå, flatt N-S gående, delvis lyng og småkrattbevokst, lengde 30 m, bredde 20 m. Stupbratte hammere i N og S. Borgfjellet faller meget bratt, tildels loddrett, mot SØ-S, dels mot V. Noe slakere, men likevel temmelig bratt i NV-N-NØ. Her er platået befestet med sammenhengende, nærmest halvsirkelformet mur som følger kanten av platået mot NV-NØ.
Muren, den opprinnelige, er så godt som totalt fjernet. Endel små bruddstein på berget, delvis overgrodd av mose og lavarter markerer hvor denne engang har ligget. I senere tid er deler av muren restaurert. Stein som er veltet utfor er båret opp og delvis anbrakt hvor murfundamentet kunne skimtes. Deler av den midtre del av muren nå derfor ganske godt synlig og består av vesentlig middels rundkamp og bruddstein. Restaureringen synes å være foretett fra punkt like Ø for stifar som fører fra platået ned fra fjellet, orientert NNØ-SSV. Videre langs kanten av platået mot Ø og over grunt skar, orientert N-S. Tverrmuren Ø-V som sperrer skaret, er temmelig bred og høy. Har så fortsatt videre langs kanten av noe høyereliggende platå i NØ-Ø og ender i kanten av naturlig berghammer i SØ. Denne delen fra skaret til avslutningen i SØ kan stort sett bare skimtes. Flere steder helt forsvunnet. Den deles av muren V for punkt hvor stifaret når platået er likeledes så godt som fullstendig fjernet. Svake spor av mindre bruddstein langs kanten bort til naturlig avslutning i bratt bergvegg i SSV.
Murens samlede tidligere lengde anslått: 96 m, br. 0,75 - 3,5 m. V-lige del fra bergveggen (hammeren) til stifaret: L 31 m, br. 0,75-1 m, h 0-0,1 m. Midtre del fra stifaret til skaret i NØ L 22 m, br. 1,5 - 4 m. (restaurert). Tverrmuren i selve skaret L 7 m, br. 3-4 m, h 0,75-1 m. Ø-ligste del, fra skaret til endepunkt mot SSØ: Anslått L 35 m, br. 0,75-1 m, h. 0-0,1 m. (Spor av muren flere steder helt forsvunnet.)

Fotografi fra bygdeborga Fotografi fra bygdeborga Fotografi fra bygdeborga Fotografi fra bygdeborga
Fotografi fra bygdeborga Fotografi fra bygdeborga Fotografi fra bygdeborga Fotografi fra bygdeborga

Opplysninger om bygdeborgen finnes i Ørlandsboka, bind III, side 513 og
Fosens historie, ISBN 82-90341-32-6, side 182 og 183.


Åpningssiden for matrikkelgården Austrått
Index for matrikkelgårdene i Ørland.
Åpningssiden til Yrjar Heimbygdslag