| Navn | Bilde | Kort opplysning om fornminnet
Følg hyperkoblingene til flere opplysninger, med bilder og illustrasjoner |
|---|
Bygdeborg
Borgklinten,
Austrått |  | Bygdeborga ligger på toppen av Borgklinten, en fjelltopp som er bratt på flere sider med flere platåer på toppen. Platåene er sikret med en steinmur på nesten ett hundre meters lengde. Stein fra muren ble kastet utfor fjellet, noe er båret opp igjen og muren forsøkt rekonstruert. Les mer på de neste sidene.
|
Gravrøys
Nøkkelhaugen
Skaret - Uthaug |  | Navnet på haugen, der røysa ligger, er nå Nøkkelhaugen. Navnet Nøkkelhaugen kan opprinnelig ha vært "Mikilhaugen" som betyr Storhaugen. Vi finner i dag dette ordet brukt i Mikkelhaugen på gården Vik i Ørland. Les mer på de neste sidene.
|
Steinalderboplass
Garten |  | Like sør for fjellet Gartkviga på Garten ligger en steinalderboplass. Den ligger på høyeste punktet i skaret. Enkleste sti hit er fra byggefeltet i Breivika. Steinskarveien er en sti gjennom skaret fra Breivika til Åkervika. Les mer på de neste sidene. Les også om ødeleggelsene som ble fotografert 28. november 2012.
|
Ellinghaugen
Hovde |  | Gerhard Schøning nevner at det på hans tid fantes en lang rekke gravhauger og en mengde mindre røyser på Hovde. De fleste av disse haugene er i dag utplanert, men av dem som fortsatt er å se, er Ellinghaugen. Les mer på de neste sidene.
|
Opphaugen,
Opphaug |  |    Er dette Gudrunhaugen? Se postkort til høyre.
|
Austråttborgen,
Austrått |  | Vi knytter vår eldste historie til dette stedet. Navnet Austrått som "gården østpå" tilsier kanskje at et maktsenter har ligget lenger vest, kanskje på Opphaug, hvis vi tenker oss tilbake til Olav Tryggvasons tid. Men deretter ble Austrått mer og mer maktsenteret og eierne rådde over store landeiendommer. Austrått som jordeier vedvarte helt fram til vårt århundre. Fru Inger makeskiftet til seg kirkelig gods på Ørland mot jordeiendommer andre steder. Leilendingene og husmennene under Austrått hadde arbeidsplikt på gården, dessuten var det ansatt et stort tjenerskap. At gårdsbruket Austrått var stort ser vi av antall kyr fra 1657 til 1703. 1657-87 kyr, 1682-36 kyr, 1684-40 kyr, 1686-76 kyr, 1703-40 kyr. Kornavlingen lå på omlag 300 tønner korn, fordelt på bygg, havre og blandakorn. Les mer på de neste sidene.
|
Røys ved Austråttborgen,
Austrått |  |  På en haug nord for Austråttborgen ligger ei røys. Haugen som røysa ligger på kalles klokkehaugen og en antar at her sto suppeklokka. Den store runde steinen som normalt ligger på toppen av ei slik røys, ligger litt nedenfor selve røysa. Kanskje den ble rullet dit da haugen ble tomt for suppeklokka? Det er også en fordypning i røysa.
|
Gravfelt Austråttlunden,
Austrått |  | På en flat grusterasse og en bergkolle ligger et felt med flere gravhauger og røyser med minst 6 fornminner. Les mer på de neste sidene.
|
Gravfelt 1
Fitjan,
Austrått |  | På en liten, flat, gressbevokst furuskog-pull, omgitt av dyrkningsland ligger en samling fornminner, skriver Oddvin Forbord i 1971 i sin rapport. Han mener å påvise fire steinlegninger og ei rundrøys her. Totalt dekker fornminnene et område på 70 meter x 15 meter. Les mer på de neste sidene.
|
Gravfelt 2
Fitjan,
Austrått |  | På flat, noe småknauset, svakt hellende beitemark, av grusblandet humus med lave, gresskledde bergrabber, ligger et gravfelt på 45 meter x 7 meter, skriver Oddvin Forbord i 1971 i sin rapport. Han mener å påvise ei rasert rundrøys og fire runde steinlegninger eller raserte rundrøyser. Les mer på de neste sidene.
|
Skjegghaugan 1,
Austrått |  | Det er to hauger på Austrått som kalles Skjegghaugan, denne og en haug lenger mot nordøst. I vår oversettelse av Olav Trygvessons saga i Snorre, står det: ... Det var en mektig bonde som het Skjegge, han ble kalt Jernskjegge. Han bodde på Opphaug på Ørlandet, ... Og mens kongen var inne i hovet, ble Jernskjegge drept utenfor hovsdøren, og det gjorde kongsmennene... Da Jernskjegge var drept, ble liket hans ført ut på Ørlandet; han ligger i Skjeggehaugen ved Austrått. Les mer på de neste sidene.
|
Skjegghaugan 2,
Austrått |  | Den andre Skjegghaugen ligger ved campingplassen på Austrått. Den oppmålingen som ble gjort i 1971 har en unøyaktighet i retningsangivelsen på 180 grader fra gården Skjegghaugen til fornminnene. Vi velger å se bort fra denne angivelsen og plasserer haugen der vi mener å ha funnet den. Les mer på de neste sidene.
|
| Viklemshaugen, Viklem |  |  75 meter nord-nordvest for Viklem kirke ligger denne store rundhaugen. Beskrivelsen av haugen i 1971 sier at den er bygd av sandjord, muligens noe steinholdig. Den har bratte sider med jevne kanter og har et flatt midtparti. Haugen er godt synlig i terrenget med sine 47 meter i diameter og høyde ca. 6 meter.
|
Kirkeruin,
Storfosen gods,
Storfosna |  | Øst for våningshuset på Storfosen gods ligger en kirkeruin. Den dokumentasjon vi har tilgjengelig er fra 1971 og siden den gang er den øvrige bygningsmasse forandret. Det er snakk om en hovedruin med innvendige mål 8,5 m x 4,5 m, og et våpenhus på 4 m x 2 m.
|
Samling gravhauger,
Storfosen gods,
Storfosna | - | Ca. 235 meter nord-nordvest fra driftsbygningen på gården ligger tre lave gravhauger. Den ene er en rundhaug og den andre en spissoval haug av sandblandet humus, den tredje en rundhaug av steinholdig sandblandet humus.
|
Samling gravhauger,
Heia på Steinan,
Storfosna | - | Ca. 250 meter nord-nordvest fra våningshuset på gården Steinan ligger to lave gravhauger. De er begge rundhauger med diameter 4 - 6 meter og høyde 0,5 meter. De er bygd av torvblandet humus, iblandet nor stein.
|
Rundhaug,
Festningen på Sletta,
Storfosna | - | Ca. 175 meter sørvest fra driftsbygningen på gården Sletta ligger en rundhaug, direkte plassert på berget. Den er bygget av myrjord og sand og er meget steinholdig. Diameter 11 meier, høyde 1,3 meter. Haugen var brukt som fundament for lyskaster under siste krig.
|
Rundrøys,
Rognvikberga på Lillevik,
Storfosna | - | Ca. 275 meter øst-sørøst for våningshuset på gården Lillevik ligger ei rundrøys, lagt direkte på berget. Den er bygget av middels og stor rundkamp. Diameter 9 meier, høyde 1,5 meter. Røysa kalles lokalt for Munken.
|
Steinlegning,
Farmorhaugen på Tindvik,
Storfosna | - | Ca. 250 meter nordøst for våningshuset på gården Lillevik ligger en rund steinlegning av middels rundkamp og enkelte bruddstein. Den har en kompakt steinpaktning med flat profil og er lagt direkte på berget. Lengde 3 meter bredde 1,2 meter. Dette kan like gjerne være restene av eldre sammenrast sjømerke.
|
Rundrøys ved fergeleiet,
Storfosna |  |  På høgste punktet på Kuppelvikneset, 16,3 meter over havet, ligger ei rundrøys. Den ligger 75 meter øst for veikrysset ovenfor fergeleiet. Røysa har en diameter på 4-5 meter og er litt under meteren høg. I midten er en fordypning på ca 50-60 cm. Røysa er nedgrodd av røsslyng, men steinen den er bygd av er delvis synlig. Røysa er bygd av kampestein og bruddstein. Den er ikke undersøkt nærmere.
|
Spor av rundrøys,
Austråtskaret |  |  På høgste punktet på haugen mellom tunene på gårdene Sandan, g.nr. 82/25 og Skardet, g.nr. 82/26 og 32, 32 meter over havet, ligger spor etter ei mulig rundrøys. Stedet kalles "Rundingen" og er benyttet som turmål og teltplass. Det har vært brent bål her, noe kullrester mellom steinene vitner om. Se flere fotografier av stedet.
|
Røys,
Ottersbo |  |  På høgste punktet på haugen øst for bruket Moen ligger ei oval røys, ca 16 meter lang og ca 6 meter på det bredeste. Den er bygd av bruddstein og mindre kamp, har to fordypninger og noen nylig snudde steiner. En tilsvarende høyde i nærheten har frostsprengt stein, spredt utover. Bruddsteinene i røysa kan derfor være sanket omkring røysa og ikke fraktet fra kulturlandskapet omkring. Røysa har vært synlig, både fra Trondheimsfjorden og Trondheimsleia. Høyden den ligger på er 74 meter over havet. Se utsikt mot Trondheimsleia, Rusasetfjellet og høyden med røysa, sett fra en tilsvarende høyde.
|